Tidslinje fra www.polarhistorie.no
Valg for tidslinje: Arktis, 1900-2000
2008 |
26.feb. Statsminister Jens Stoltenberg åpnet Svalbard Globale frøhvelv, også kalt den moderne Noas Ark eller en frossen Edens Hage. Frøhvelvet oppbevarer sikkerhetsduplikater av frø fra frøsamlinger over hele verden, bl.a. fra mange utviklingsland. Dersom frø går tapt som følge av naturkatastrofer, krig eller ressursmangel, vil frøsamlingene reetableres med frø fra Svalbard. |
1999 |
Undersøkelsesdrift i området Svea Nord avdekket det største kullfeltet på Svalbard noen gang. |
1999 |
Den offisielle åpningen av «Sverdrupstasjonen» ble foretatt 10. august 1999 av miljøvernminister Guro Fjellanger. Sverdrupstasjonen har fått sitt navn etter en av Norges mest markante Vitenskapsmenn, Harald Ulrik Sverdrup.Sverdrupstasjonen drives av Norsk Polarinstitutt. |
1998 |
Kullgruvedriften i Pyramiden avvikles. |
1998 |
Sysselmannens nåværende kontorbygning ble innviet. |
1998 |
Polarmiljøsenteret åpnet i Tromsø av Kong Harald V den 1.desember. Senteret huser Norsk Polarinstitutt, Akvaplan-Niva, Norsk institutt for luftforskning (NILU), Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Statens kartverk, Kystverket, beredskapsavdelingen, Norges geologiske undersøkelse (NGU), Statens strålevern. |
1997 |
Driften i Svea gjennopptas med drift i Svea Vest. |
1997 |
Norsk Romsenter/Andøya rakettskytefelt driver fasiliteten SvalRak. Utskytningsfeltet ligger unikt plassert ved 79 grader nord, og er ideell for forskning på nordlys og magnetosfæren. |
1997 |
23 mennesker omkommer i kullgruveeksplosjon i Barentsburg. |
1997 |
Norsk Romsenter/Andøya rakettskytefelt driver fasiliteten SvalRak. Utskytningsfeltet ligger unikt plassert ved 79 grader nord, og er ideell for forskning på nordlys og magnetosfæren. |
1996 |
Gruve 3 stenges 2.november. |
1996 |
Et russisk fly i rutefart til Longyearbyen styrtet i Operafjellet, 10 km øst for Longyearbyen. Alle 141 passasjerer og mannskap omkom, noe som gjorde dette til den største flyulykke på norsk territorium. |
1995 |
Kystradiostasjonen på Jan Mayen har siden 1995 vært styrt over satellitt fra Bodø. |
1995 |
To unge norske kvinner ble angrepet (én drept) av isbjørn på Platåberget nær Longyearbyen. Etter dette blir befolkningen og besøkende oppfordret til å bære våpen på turer utenfor bebyggelsen. |
1994 |
Børge Ousland den første som har gått alene og uten støtte til Nordpolen. brukte 52 dager og 12 timer. Start fra Severnaja Zemlja, og hentet fra polpunktet med fly. |
1994 |
Statens kartverk har en stasjon for satelittgeodetis og geodynamiske studier som har helårig bemanning i nærheten av Ny-Ålesund flyplass. |
1993 |
9.juni. Stortingsvedtak om å flytte Norsk Polarinstitutt fra Oslo til Tromsø, endelig nedleggelse i Oslo 1998. |
1993 |
Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) ble åpnet, etablert av den norske regjerning og de fire norske universitetene. |
1992 |
Liv Arnesen krysset Grønlandsisen på ski som første kvinne uten støtte. |
1992 |
Per Einar Bakke, Willy Gautvik og Arild Vegrim ønsket å gå fra Severnaja Zemlja til Nordpolen og videre til Canada uten støtte. Vanskelige isforhold gjorde at de måtte ha helikopterstøtte. Pga. dårlig is måtte de senere hentes ut luftveien på 88°17' nord for Canada. |
1992 |
Sjur og Simen Mørdre m.fl. gikk til Nordpolen fra Ward Hunt Island, Canada. Mørdre-brødrene ble de første nordmenn som har gått på ski til både Syd og Nordpolen og de første med mindre enn ett år mellom ekspedisjonene. |
1991 |
Statens kartverk har en stasjon for satelittgeodetis og geodynamiske studier som har helårig bemanning i nærheten av Ny-Ålesund flyplass. |
1990 |
august: Sven Maaløe, Universitetet i Bergen. Undersøkelser av erupsjonsganger i Kokssletta-området. |
1990 |
oktober: Sten Johansen, Universitetet i Trondheim. Paleoøkologiske undersøkelser og drivtømmer-undersøkelser. |
1990 |
Internasjonalisering av samarbeid i Arktis: 1990 (IASC), 1991: (AEPS), senere Artktisk Råd, 1992: Thorvald Stoltenberg foreslo etablering av Barentsregionen. |
1990 |
Erling Kagge, Børge Ousland og Geir Randby med den første "uten støtte utenfra» skiekspedisjon (uten hunder) til Nordpolen. Start fra Ellesmere Island 8.mars. Kagge og Ousland nådde polpunktet 4.mai. Randby skadet ryggen underveis og ble hentet ut med fly. Dette førte til anklager for å ha mottatt støtte. Kagge og Ousland hentet fra polpunktet med fly. |
1990 |
Morten Berles ekspedisjon til Frans Josef land for å finne og dokumentere Nansens og Johansens overvintringssted 1895-96. |
1990 |
Zeppelinstasjonen 474 m.o.h. på Zeppelinfjellet ved Ny-Ålesund åpnet i 1990. Med minimal lokal forurensning er den svært godt egnet for overvåkning av atmosfæren, inkludert spredning av radioaktiv forurensning og miljøgifter, uttynning av ozonlaget og klimaendringer. Norsk Polarinstitutt driver stasjonen og Norsk institutt for luftforskning (NILU) har stor aktivitet der. Zeppelinstasjonen inngår i flere regionale, nasjonale og globale overvåkningsnettverk. |
1989 |
De fleste samfunnsområder i Longyearbyen lå tidligere under Store Norske, i 1989 ble de skilt ut som egne selskaper. Svalbard Samfunnsdrift (SSD) og Svalbard Næringsutvikling (SNU) etablert, ble i 1993 overtatt av staten. |
1989 |
30. juli-4. august: Knut Gjerde, Statens Kartverk og Trond Eiken, Norsk Polarinstitutt. Doppler- og GPS-målinger (posisjonsbestemmelser ved satellittmålinger). |
1989 |
august: Sven Maaløe, Universitetet i Bergen. Undersøkelser av erupsjonsganger i området Ullringsanden-Søraustkapp. |
1989 |
Ulf Hafsten og Sten Johansen, Universitetet i Trondheim. Paleoøkologiske undersøkelser og drivtømmer-undersøkelser. |
1988 |
Sten Johansen, Universitetet i Trondheim, aero-biologiske undersøkelser. Et prosjekt støttet av Miljøverndepartementet. |
1988-89 |
Reorganisering i Store Norske. Kun kulldrift, ikke sosiale tjenester. Svalbard Samfunnsdrift (SSD) og Svalbard Næringsutvikling (SNU) etablert, ble i 1993 overtatt av staten. |
1987 |
oktober: Kulturvernet for Svalbard og Jan Mayen, tre mann foretok en arkeologisk utgravning av en tuft i Kvalrossbukta. |
1986 |
Franskmannen Jean-Loius Etienne gikk alene til Nordpolen, med regelmessige luftforsyninger underveis. En åttemannsgruppe ledet av Will Steger og Paul Schurke kjørte hundesleder til Nordpolen uten støtte utenfra. Ann Bancroft deltok og ble den første kvinnen som har nådd Nordpolen. |
1983 |
juni-august : Fulmarus glacialis Expedition 11. Nederlenderne J. A. van Franeker og C. J. Camphuijsen. (Nederland) |
1983-1984 |
Operasjon Mizex for å studere Nordishavets innflytelse på våre områder, samspillet mellom isen, atmosfæren og havene, især Grønlandshavet (ti land, Norge deltar). |
1982 |
Ragnar Thorseths nordpolekspedisjon på snøscootere. |
1981 |
Den norske stat overtok ansvaret for helsetjenester og sykehus. Svalbard ble koblet til det nasjonale og internasjonale langdistanse telefonnettverket. Svalbard Museum ble åpnet. |
1980 |
1.januar. Etter anmoding fra Norges Bank opphører Store Norske fremstillingen av egne betalingsmerker, svalbardpenger. |
1980 |
Kulturvernet for Svalbard og Jan Mayen ved Universitetet i Tromsø startet sin virksomhet på Jan Mayen |
1980-tallet |
Boikottaksjoner mot den norske selfangsten på 1980-tallet førte til endret driftsmønster og lavere inntektsmuligheter for næringen. Det har derfor siden 1991 ikke vært mulig å opprettholde selfangsten uten vesentlige tilskudd fra staten. Næringen sliter fortsatt med dårlig lønnsomhet og fangstaktiviteten opprettholdes kun som følge av den offentlige støtten. For 2008 ble det bevilget 16 millioner kroner til opprettholdelse av norsk selfangst. |
1979 |
august-september: Norges geografiske oppmåling utførte Doppler satellitt-målinger (for nøyaktig posisjonsbestemmelse), tyngdemålinger og nivellement i tillegg til kontroll av vannstandsmåleren og det geodetiske nettet på øya. |
1978 |
Hiksdal og Anda. Fortsettelse av arbeid fra 1977. |
1978 |
Den japanske fjellklatreren Naomi Uemura med hundeslede alene fra Ellesmere Island til Nordpolen. (Japan). |
1977 |
juni+ forskjellige perioder august-oktober: Norsk Polarinstitutt/Geologisk Institutt Avd. B, Universitetet i Bergen. Jan Mangerud, Hiksdal, Anda. Glasiologiske, geologiske og meteorologiske målinger. |
1977 |
Norge opprettet fiskevernsone på 832.000 km2 rundt Svalbard. |
1977 |
Et overflateskip, den sovjetiske isbryteren Arktika, når Nordpolen i august (Sovjet). |
1976 |
Stortinget bevilger midler til statlig overtakelse av de privateide aksjer i Store Norske. |
1976 |
juni-august: Norsk Polarinstitutt, studentene Asbjørn Hiksdal, Einar Anda. Glasiologiske og kvartærgeologiske undersøkelser. |
1976 |
august: Norges geografiske oppmåling ved Bjørn Geirr Harsson, assistert av John Sundsby, NP, målte tyngdenettet og utførte nivellement. John Sundsby utførte magnetiske målinger. |
1976 |
Staten overtok så å si alle aksjene i Store Norske. ( I 1993 overtok de 1/3). |
1975 |
Store Norske starter ordinær drift i Gruve 7 etter ca 10 år med forsking. |
1975 |
Norsk Polarinstitutts flyfotografering ved Landmælingar Islands. Olav Orheim med J. Mangerud 12.-19. juni, massebalansestudier Sørbreen, litt kvartærgeologisk arbeid. |
1975 |
En egen polaravdeling ble opprettet i Justisdepartementet. Sammen med det interdepartementale polarutvalget et dette kjernen i det sentrale styringen av Svalbard. |
1975 |
Svalbard lufthavn åpnet offisielt 2. september 1975. |
1974 |
juni-juli: Norges geografiske oppmåling ved Bjørn Geirr Harsson etablerte en vannstandsmåler ved Olonkinbyen, etablerte og målte inn et regionalt tyngdenett, nivellerte fra Olonkinbyen til flyplassen. |
1974 |
Norsk Polarinstitutt. Geologiske og glasiologiske undersøkelser på Sør- og Midt-Jan. Olav Orheim med som assistent 15.-22. juni, massebalansestudierav Sørbreen. Geolog Pål Imsland med assistent Werner Karlsson 25. juli-23. august, kartlegging av lavastrømmene. Norges Geografiske oppmåling fortsatte med tyngdemålingsarbeid. |
1973 |
juli: Norges geografiske oppmåling (NGO) ved Bjørn Geirr Harsson og Åge Midtsundstad etablerte to basispunkter for tyngdemåling. |
1973 |
16.-23. august: Olav Orheim, Norsk Polarinstitutt. Massebalansestudier av Sørbreen. Arthur G. Sylvester, Jordskjelvstasjonen, Universitetet i Bergen, studerte utbruddsområdet fra 1970. |
1973 |
Tre nasjonalparker opprettet: Nordvest-Spitsbergen, Forlandet og Sør-Spitsbergen, i tillegg til to naturreservater og 15 fuglereservater. |
1972 |
beg. av august: En fransk ekspedisjon på seks personer. |
1972 |
august: Norsk Polarinstitutts ekspedisjon med fjorten deltagere fra flere norske institusjoner. Geologi, glasiologi, oppmåling av Nylandet, biologi og marinbiologi. Flyfotografering umulig på grunn av dårlig vær. |
1972 |
Danish Jan Mayen Expedition utførte ornitologiske, geologiske og botaniske undersøkelser. Deltagelse fra bl.a. Mineralogisk Museum, København (Danmark). |
1971 |
april og juni: Etterundersøkelser av utbruddet ved Thor Siggerud, Norsk Polarinstitutt. |
1971 |
Sovjetiske geologer med forskningsskipet «Akademik Kurcharov» studerte Nylandet og utførte andre geologiske undersøkelser av øya (Sovjet). |
1971 |
Det stedlige Svalbardrådet etablert, videreført av Svalbardrådet i 1981. |
1971 |
Det interdepartementale polarutvalg med Justisdepartementet som sekretariat etablert. |
1971 |
Svalbard lokalstyre etablert. |
1970 |
Undersøkelser i Svea Øst startes. |
1970 |
september: Vulkanutbrudd 20. september. Norsk Polarinstitutt i samarbeid med Universitetet i Reykjavik studerte fenomet. |
1970 |
Modernisering av Svalbardsamfunnet. Havrett og havpolitikk. |
1970 |
Siden 1970 har Norge ført forhandlinger med Sovjetunionen og senere Russland om avgrensingsspørsmålet i Barentshavet, uten å komme fram til en løsning. Sovjet hevder sektorprinsippet, mens Norge legger prinsippene fra Kontinentalsokkelkonvensjonen fra 1958 til grunn, også kalt midtlinjeprinsippet. Det omstridte området mellom disse linjene er 155.000 km2, nesten like stort som arealet til Fastlands-Norge. |
1968 |
En arkeologisk / etnologisk undersøkelse fra Tromsø Museum ved studentene R. Bertelsen, P. Hvamstad og Å. Eknæs. To svenske geologer var også på øya? |
1968 |
Norsk Polarinstitutt startet med permanent forskning i Ny-Ålesund. |
1968 |
En nordamerikansk gruppe ledet av Ralph Plaisted dro med snøscootere fra Ward Huntøya, ved Ellesmere Island, til Nordpolen. Alle fire ble hentet fra Nordpolen med fly. Antakelig den første ekspedisjonen som har nådd Nordpolen over isen (USA). |
1968-69 |
The British Transarctic Expedition. Ledet av Wally Herbert, gikk fra Alaska med 40 hunder og fire sleder for å krysse Polhavet via Nordpolen. Flyforsyninger underveis (Storbritannia). |
1967 |
15.desember. «Stortingsproposisjon nr. 51(1967/68) Norsk virksomhet på Svalbard i fremtiden». Det vedtas å bevilge 32 millioner kroner til Gruve 6. Til sammen ble det bevilget drøyt 40 millioner kroner i jakten på kull. Åpningen skjedde i en periode hvor driften stadig ble rasjonalisert og mer industriell. Det stilte helt andre krav til geologien enn mer manuell drift. |
1966 |
Undersøkelser i Gruve 7 starter. |
1966 |
Amerikanske boringer til 1370 m dybde på Kapp Century, Grønland (USA). |
1965 |
Gruve 6 åpner. Med Gruve 6 gikk norske myndigheter tungt finansielt inn i gruvedriften på Svalbard. Til sammen ble det bevilget drøyt 40 millioner kroner i jakten på kull, noe som understreker kullets politiske betydning i forvaltningen av nordområdene. Åpningen skjedde i en periode hvor driften stadig ble rasjonalisert og mer industriell. |
1965 |
S. Skreslet fortsatte sine marinbiologiske undersøkelser av Nordlaguna. |
1964 |
Bjørn Staibs ekspedisjon med ski og hunder, som skulle krysse Polhavet fra Alert, Canada måtte gi opp etter store forsinkelser. |
1963 |
17. juni-23. august: Studentene Stig Skreslet og Christofer Bang utførte en marinbiologisk undersøkelse av Nordlaguna. |
1963 |
Imperial College Beerenberg Expedition, London. Leder J. W. Sheard, fjorten deltagere. Drev geologiske og botaniske undersøkelser på Nord-Jan (Storbritannia). |
1963 |
Første leteboring etter petroleum. På 60 og 70-tallet opererte bl.a. amerikanske Caltex, russiske Trust Artikugol og norske Norsk Polar Navigasjon. |
1962 |
Den metrologiske stasjonen på Jan Mayen flyttet til sin nåværende posisjon på sørøstsida, der Forsvaret opprettet sin LORAN-stasjon. Dette lille samfunnet har fått navnet Olonkinbyen. |
1962 |
University College London Union Exploration Society. Botaniske og ornitologiske undersøkelser. Leder R. Moss. Fire deltagere (Storbritannia). |
1962 |
Den sovjetiske undervannsbåten Leninski Komsomolets når fram til Nordpolen (Sovjet). |
1962 |
Bjørn Staibs «Nanok»-ekspedisjon med Bjørn Reese skulle følge nøyaktig Nansens rute med 16 hunder og to sleder. De kom frem med én hund etter 31 døgn. |
1962 |
5. november mistet 21 mennesker livet i en gruveulykke i Kings Bay Kull Company's gruve "Esther" i Ny-Ålesund. Det som ble kjent som Kings Bay-saken førte til at regjeringen Gerhardsen måtte gå i august 1963 og til at gruvedriften i Ny-Ålesund ble lagt ned. |
1961 |
University of London Beerenberg Expedition, ti deltagere. Drev bl.a. geologiske og glasiologiske studier av Nord-Jan med leir i Krossbukta. Fem av gruppen mistet livet da lettbåten deres kantret på grunn av fallvind fra Beerenberg. Ekspedisjonen ble senere supplert med tre nye deltagere (Storbritannia). |
1960 |
Birkbeck College London. Geologiske undersøkelser (Storbritannia) |
1960 |
Den sikkerhetspolitiske situasjonen berørte Svalbard på særlig to punkter: etablering av bakkestasjon for romforskning i Ny-Ålesund og bygging av flyplass i Longyearbyen. Helikoptersaken. |
1959 |
Gruve 5 i drift (Olav Vs gruve). |
1959 |
Dr. Harald Carstens, fra Norges geologiske undersøkelse, med to studenter utførte geologiske undersøkelser på sørspissen av øya. |
1959 |
University of London Jan Mayen Expedition (Birkbeck og Imperial Colleges) med åtte mann ledet av dr. Dollar, utført bl.a. geologiske og glasiologiske undersøkelser. De hadde hovedbasen i Kvalrossbukta (Storbritannia). |
1959 |
Den amerikanske undervannsbåten Skate dukker opp til overflaten ved Nordpolen (USA). |
1959 |
Det norske flagget ble firt i Myggbukta av Søren Richter som hadde vært med på å heise det i 1931. |
1958 |
Amerikanske «Nautilus», atomdrevet ubåt, nådde Nordpolen under isen. |
1958 |
Svalbard kirke slik den fremstår i dag ble innviet. |
1957 |
15.-21. juni: Den islandske botaniker Steindor Steindorsson utførte vegetasjonsstudier fra Titeltbukta til Nordlaguna og Eggøya på Jan Mayen. Det ble samtidig hentet en båtlast med tømmer til Island (Island). |
1957-1974 |
Internasjonal breekspedisjon til Grønland (EGIG). |
1957-58 |
Det tredje internasjonale polarår, det internasjonale geofysiske år (IGY), ledet til en omskriving av mange geofysiske «lover»og til internasjonale avtaler om forskning i og forvaltning av Antarktis. I alt var 25 norske stasjoner eller prosjekter involvert. Et verdensomspennende samarbeidsprogram hvor 66 nasjoner deltok. Markerte et tidskille i Antarktisk, da nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer med permanente baser, moderne utstyr og transportmidler ble dominerende. |
1956 |
2.-16. juli: Olaf I. Rønning, Tromsø Museum, utførte botaniske undersøkelser på Jan Mayen. |
1955 |
Norsk Polarinstitutts flyfotografering av Jan Mayen for kartlegging. |
1954 |
Norsk Polarinstitutts hydrografiske ekspedisjon til Jan Mayen. Topograf S. Helle og assistent Smestad arbeidet ut fra Gamle Metten i august. |
1954 |
SAS introduserte interkontinentale ruter via polarområdene, København - Los Angeles over Grønland 1954 og København - Tokyo over Nordpolen 1957. |
1953 |
Norsk Polarinstitutts hydrografiske ekspedisjon til Jan Mayen. |
1953 |
Et snøskred på Haugen tok tre liv. |
1952 |
I 1952 eksploderte Gruve 2, og seks personer omkom. |
1952 |
Norsk Polarinstitutts hydrografiske ekspedisjon. |
1952 |
Forlis i Vestisen. 5 skuter med til sammen 79 manns besetning forsvant sporløst. |
1952-1954 |
Simpson og British North Greenland Expedition på dronning Louise Land (Storbritannia). |
1952-1960 |
Amerikanerne bygger en forskningsstasjon på isøya T3 som driver åtte år Nordishavet (USA). |
1952 |
Odd Berg fra Tromsø så muligheter. Han kjøpte Colin Archer-skøyta Havella og startet med safarijakt på Svalbard i 1952. |
1950 |
17. juni-2. september: Reading University Expedition med seks mann utførte ornitologiske, geologiske og botaniske studier. Hovedbasen var i Atlantic City. Beerenberg ble besteget, og T. F. Neales oppdaget det tyske flyvraket på Flykollen (Storbritannia). |
1950 |
17. juni-2. september: Norsk Polarinstitutts timanns ekspedisjon på Jan Mayen utførte hovedsakelig kartleggingsarbeid og tidevannsmålinger. |
1950 |
Norsk Polarinstitutts hydrografiske ekspedisjon til Jan Mayen med Kaare Lundquist og Helge Hornbæk utførte lodding for sjøkartlegging. |
1950-1986 |
Russerne bygger 27 drivende stasjoner etter mønster av Papanines for å utforske Nordishavet og studere klimaet der (Sovjet). |
1950-1951 |
Jean Malurie overvintrer sammen med eskimoene fra Thule. Tokt itl Inglefield Land (Frankrike). |
1949 |
Driften i Svea innstilles. |
1949 |
Norsk Polarinstitutt med elleve mann. Th. Askheim, S. Helle og W. Solheim utførte topografisk kartlegging og B. Luncke flyfotografering av Jan Mayen. Astronom dr. H. Henie var med. |
1949 |
I 1949 gjennomførte Bernt Balchen den første transpolare flygningen fra Alaska over Nordpolen til Norge, og ble derved den første i verden som hadde fløyet over begge polpunktetene (I 1929 fløy han over Sydpolen). |
1949 |
Sysselmannens kontor og bolig ble tatt i bruk og offisielt innviet. |
1948 |
Gruvebrann i Gruve 1 i oktober. |
1948 |
Russerne organiserer flyekspedisjoner på breddegrader nær polen hvert år for å opprette forskningsstasjoner på den arktiske pakkisen om våren (Sovjet). |
1948 |
1.mars. Norsk Polarinstitutt formelt etablert, som en direkte fortsettelse av NSIU. Oseanografiprofessoren H.U. Sverdrup direktør. |
1948,52,53 |
Gruveulykker i Kings Bays anlegg i Ny-Ålesund. Til sammen mistet 43 personer livet. |
1948-1953 |
Paul- Emile Victor organiserer flere ekspedisjoner til Grønland og overvintringer med de franske polarekspedisjonene (Frankrike). |
1948 |
Første utgave av ukeavisen Svalbardposten ble utgitt . |
1948 |
14.juli-9.sept. Den kjente flyfotograf Bernhard Luncke leder en ekspedisjon for flyfotografering av bl.a. Hopen. Kaptein Garstad og Krafft som sjefsflygere stilt til disposisjon fra Luftforsvaret. |
1948 |
25.juni-17.sept. Norsk Polarinstitutts ekspedisjon med M/S «Minna», skipper I. Røren. Leder K.Lundquist. To nye radiofyr, et på K. Linné og et på Rundodden blir reist og de øvrige fyr og lykter blir ettersett. To topografpartier under Solheim og Askheim utsendt, hydrografparti under Hornbæk og to geologpartier under Winsnes, Feyling Hansen og Jørstad. Ornitologen dr. H. Løvenskiold studerer og filmer fugleliv og fuglefjell. |
1947 |
The Oxford University Exploration Club Expedition på ni mann utførte bl.a. geologiske og biologiske studier. Leder A. J. Marshall. Et tre-manns team fra Gaumont-British Film var også med. Beerenberg ble besteget to ganger (Storbritannia) |
1947 |
Arktisk Forening dannet i Tromsø med Anton Jakobsen som formann. |
1947 |
Nye sovebrakker, et kontorbygg, sykehus og tre familieboliger ble bygd på Haugen. |
1947 |
Svalbardundersøkelsenes ekspedisjon med M/S «Minna» av Brandal som fast ekspedisjonsfartøy. Leder er komm. Kaptien Rolf von Krogh med hydrograf K. Ludquist som assisterende. Skipper er I. Røren. 19 mann foruten besetningen. Gjenstående arbeid med radiofyrene blir utført. To topografpartier under Lancke og Solheim landsatt i Storfjorden på østsiden av Vest-Spitsbergen. Et topografiparti under Askheim og Henie landsatt på Hopen. |
1944 |
Svea brennes ned til grunnen av personell fra tysk undervannsbåt. Fordi gruva ble satt i brann av tyskerne under krigen, og fordi Store Norske konsentrerte seg om Gruve 1 i Longyearbyen, startet ikke driften igjen før i 1946. |
1944-47 |
Høsten 1944 satte russerne frem krav om revisjon av Svalbardtraktaten. |
1943 |
I september 1943 foretok tyskerne et større raid mot Svalbard bl.a. med slagskipene Tirpitz og Scharnhorst. Barentsburg, Longyearbyen og Grumantbyen ble nærmest fullstendig rasert. I Sverdrupbyen er Gruve 1 og størstedelen av bebyggelsen urørt av angrepet. |
1942 |
I januar 1942 fikk Einar Sverdrup samtykke av de norske myndigheter til å utruste en liten kampgruppe for å overta gruveanlegget i Longyearbyen. Operasjonen hadde kodenavnet Operasjon Fritham og ble utført av ishavsskutene «Selis» og «Isbjørn». Det skulle også opprettes en meteorologisk stasjon, noe som ville være av uvurderlig nytte for krigsoperasjonene i dette strøket. Men i første rekke hadde kampgruppen i oppdrag å hindre at tyskerne klorte seg fast på øygruppen. De brakte med seg 82 soldater fra Skottland via Island og planen var å landsette styrkene i Barentsburg. |
1941 |
Den annen verdenskrig brakte store forandringer på Svalbard. Gruveanleggene ble satt ut av drift sommeren 1941 og befolkningen evakuert, 1955 russere til Arkhangelsk, 765 nordmennene til Skottland. Gruve 2 ble skutt i brann under krigen, og brant helt fram til 1962. Den ble likevel åpnet igjen etter krigen. |
1940 |
Det tyske kaperskipet Komet krysser Nordøstpassasjen på to måneder for å operer i det sørlige Stillehav (Tyskland). |
1940-44 |
Norskfødte Henry Larsen, som ble kanadisk statsborger i 1928, den første som seilte Nordvestpassasjen fra vest til øst, og på hjemturen den første som seilte den uten å overvintre underveis. |
1940 |
Den store internasjonale polarutstilling var planlagt i Bergen. Programmet skulle ta for seg en oversikt over utforskningen av og naturforholdene i de arktiske og antarktiske strøk, menneskenes livsvilkår der, og polarstrøkenes naturlige ressurser. Krigen satte imidlertid en stopper for utstillingen. |
1939 |
Svalbardkontorets ekspedisjon. Ekspedisjon til Nordøstgrønland med M/K «Polarbjørn», bl.a. for åskifte mannskap på Myggbukta meteorologiske stasjon og fansgtstasjonene.Ekspedisjonsleder var John Giæver og skipper Kristoffer Marø. |
1939 |
Tre nordnorske selfangstskuter forliste på vei til fangstfeltet ved New Foundland under en orkan i Atlanterhavet, vest for Island. En av skutene gikk under med hele besetningen på 18 menn. "Nyken", "Isfjell" og "Saltdalingen". |
1939 |
Norsk-svensk engelsk paleontologisk ekspedisjon under ledelse av prof. Dr. erik A:son Stensiö, Riksmuseet, Stockholm. Lederne for den norske og den engelske avdeling er henholdsvis dr. A. Heintz, bestyrer av Paleontologisk Museum, Oslo og dr. E.I. White ved British Museum of natural History. Ekspedisjonens oppgave var å innsamle fossile fisk fra devonområdet ved Woodfjorden. |
1939 |
Svalbardkontorets ekspedisjon. Hydrografisk ekspedisjon med oppsynsskipet «Nordkapp» til Svalbard for opplodding av nordvestkysten av Spitsbergen fra Kongsfjorden til raudfjorden. Et topografisk parti av Wilhelm Solberg med tre assistenter foretok triangulering mellom Raudfjorden og Hinlopenstredet. |
1939 |
Svalbardkontorets ekspedisjon. Et trigonometrisk parti bestående av Thor Askheim med tre assistenter medfulgte sysselmannen s fartøy «Maiblomsten» til Hopen, hvor de har foretatt kartlegging av øya. |
1939 |
Svalbardkontorets ekspedisjon. Ekspedisjon til den meteorologiske stasjonen Torgilsbu, Sydøst-Grønland med M/K «Grande» av Sandshamn, skipper Bernt Hide. Byggmester med for å reparere huset. To geiter med for å skaffe melk til telegrafist Ragnar Eggesvik og frue som fikk en datter Åse-Marie i mars. Familien skal være en vinter til. |
1938 |
Store Norske vedtar utbygging av Gruve 1. Samtidig ble det bygd en ny gruveby, den nå nesten nedbrente Sverdrupbyen, mellom Huset og Longyearbreen. |
1938 |
juni: Miss Louise A. Boyd med «Veslekari» på vitenskapelig ekspedisjon til Øst-Grønland og Jan Mayen. Geologiske, oseanografiske og botaniske undersøkelser (USA). |
1938 |
30. juni-slutten av august: The Imperial College Expedition med ti mann brukte den østerrikske hytta fra 1932 som hovedbase. De utførte glasiologiske, botaniske og ornitologiske studier, samt topografisk og geologisk kartlegging, og de besteg Beerenberg tre ganger. Det ble også gjennomført en over-landtur rundt Beerenberg (Storbritannia). |
1937 |
Miss Louise A. Boyd med «Veslekari» på vitenskapelig ekspedisjon til Øst-Grønland og Jan Mayen med «Veslekari», skipper Johan Olsen. Geologiske, oseanografiske og botaniske undersøkelser (USA). |
1937-1938 |
Papanine oppretter den første drivende stasjon på Nordpolen, SP1. Somov og Tresjnikov fulgte opp med Sp2 og Sp3 i 1950 og 1951(Sovjet). |
1937 |
16. juli. Amundsen-monument avduket på Prostneset i Tromsø. Billedhugger er Carl E. Paulsen. |
1936-39 |
Nordpolhotellet i Ny-Ålesund åpnet i juli. Elleve personer ble engasjert for oppussingsarbeide og alminnelig hotelldrift denne sommeren. Lege- og ingeniørboligen, arbeidermessa, Roald Amundsens hus, en arbeiderbrakke og en familiebrakke ble satt i stand. Hotellet åpnet i slutten av juli, og ble godt besøkt.Etter krigen ble turisttrafikken til Svalbard større; stadig flere passasjerskip besøkte fjordene og satte turistene i land for kortere opphold. I forbindelse med dette tok Adolf Hoel i 1935 initiativ til hotelldrift i Ny-Ålesund, da han mente at betingelsene for hotelldrift var svært gode her. |
1936 |
Luftkartlegningen på Svalbard ved Bernhard Luncke. |
1935 |
august: Dr. J.-B. Charcot med «Pourquoi-Pas?» besøkte øya og foretok vitenskapelige innsamlinger samt utførte marinbiologiske undersøkelser (Frankrike). |
1935-39 |
7,1 % av de norske ishavsskutene forliste. |
1934 |
8. juli-26. august: De engelske studentene C. G. Bird, E. G. Bird og R. B. Connell foretok botaniske og ornitologiske undersøkelser med Haugenhytta som base (Storbritannia). |
1934 |
Fast ruteforbindelse mellom Nord-Norge og Svalbard med «D/S Lyngen» fra Troms Fylkes Dampskibselsskap. 1934-1964 med unntak av krigsårene 1940-51. |
1933 |
I 1933 inngikk Nya Svenska Stenkolsaktiebolaget Spitsbergen en avtale med Store Norske, som deretter overtok både eiendommer og rettigheter. Rettighetene omfattet også områder i Indre Billefjord, ikke langt fra den russiske byen Pyramiden. Prisen var en million kroner, og avtalen ble godkjent av den svenske Riksdagen og det norske Storting i 1934. |
1933 |
Den norske stat overtok alle aksjene i Kings Bay Kull Compani i 1933 og i 1945 ble kulldriften startet opp igjen. |
1933 |
8.-12. juli: Miss Louise A. Boyd, igjen med «Veslekari», gjorde flere turer i land, bl.a. for geologiske og botaniske undersøkelser. Geolog og tindebestiger N. E. Odell, Cambridge, og kollega Walter A. Wood besteg Beerenberg (USA). |
1933 |
24. august: NSIUs Øst-Grønland-ekspedisjon var innom med med «Polarbjørn». |
1933 |
Deutsche Seewartes oseanografiske ekspedisjon med «Meteor» var innom Jamesonbukta (Tyskland). |
1933 |
21.feb. Norsk Polarklubb ble stiftet i Oslo med Adolf Hoel som første formann. |
1933 |
5.april. Dom i Grønlandssaken mellom Norge og Danmark i Haag. Danmarks krav på suverenitet over hele Grønland ble anerkjent og Norge tapte på alle punkter. |
1933 |
Radiostasjonen «Isfjord Radio» satt i drift på Kapp Linnée 13. september 1933 for å bedre dekke av havområdene rundt Svalbard og innseiling til Isfjorden enn «Spitsbergen Radio» i Longyearbyen. |
1933 |
Forlis i Vestisen. 7 skuter gikk ned, 13 omkom. En mann om bord i tromsøskuta «Selis» og en mann om bord i «Susan» av Hammerfest. Tromsøskuta «Håkon» forlist med 11 manns besetning? Skipper var Olaf Eriksen. |
1933 |
13. september 1933 ble «Isfjord Radio» satt i drift. |
1932 |
17. juli: NSIUs Øst-Grønland-ekspedisjon innom med «Polarbjørn». |
1932 |
12.juli. Området mellom 60°30' og 63°40'N på Øst-Grønland sør for Ammassalik annektert for Norge og kalt Fridtjof Nansen Land. |
1932-33 |
Helge Ingstads fangstekspedisjon til Antarctichavn på Nordøst-Grønland, der han samtidig fungerte som norsk sysselmann i Eirik Raudes Land. Ekspedisjonen skulle bli i to år, men ble avsluttet etter at dommen i Haag falt. |
1932-33 |
Det andre internasjonale polarår (IPY). 40 land deltok. store framskritt innen forskning på magnetisme, atmosfære og radioteknologi. Norge deltok med stasjonen Jonsbu på østkysten av Grønland. |
1932 |
Norges Svalbard- og Ishavs-undersøkelsers luftkartlegning i Eirik Raudes Land ved Bernhard Luncke. |
1931 |
9.-12. juli: Miss Louise A. Boyd, San Fransisco, besøkte øya med «Veslekari» og undersøkte området Jamesonbukta til Maria Musch-bukta. Hun ga navnet «The Valley of Death» til Wilczekdalen. (USA) |
1931 |
15. juli: NSIUs Nordøst-Grønland-ekspedisjon innom øya med «Polarbjørn». |
1931 |
august: Thor Iversen igjen på øya. Han gravde ut gravhaugen på Rekvedsletta, begravde restene igjen og satte opp et stort kors. |
1931 |
19.januar. NSIR (Norges Svalbard - og Ishavsråd) konstituert. |
1931 |
27. juni. Det norske flagget heist ved Myggbukta fangst- og radio/meteorologiske stasjon av Hallvard Devold, Thor Halle, Eilif Herdal, Søren Richter og Ingvald Strøm. Området nord for Scoresbysund mellom 71°30' og 75°40'N proklamert som norsk, og kalt Eirik Raudes Land. |
1931 |
Arne Høygaards og Martin Mehrens «Ajungilak»-ekspedisjon over Grønland, som de første nordmenn etter Nansen og Astrup, fra vest til øst. |
1931 |
Professor H.U. Sverdrup ble med som leder for de vitenskapelige observasjoner under Sir Wilkins' planlagte tokt under polhavsisen nord for Svalbard i ubåten "Nautilus". |
1930 |
juni: Lauge Koch med juni: Lauge Koch med «Godthaab» var innom Østerrikeren på vei til Grønland. (Danmark) |
1930 |
juli: Hollandsk oppsynsskip «Nautilus» brakte med en minnetavle over de syv hollandske overvintrerne 1633-34, og denne ble satt opp i Kvalrossbukta. (Nederland) |
1930 |
14. juli-23. august: Johannes Lid og Levi Rygg utførte botaniske undersøkelser over det meste av øya. Transport frem og tilbake var med NSIUs ekspedisjonsskip "Veslekari". Ornitologisk materiale ble samlet inn av to zoologer på "Veslekari" 14. juli. |
1930 |
august: Fiskerikonsulent Thor Iversen drev fiskeriundersøkelser ved øya, var i land i Kvalrossbukta og fant gravhaugen på Rekvedsletta. |
1930-1932 |
Alfred Wegeners ekspedisjon til Grønland (Tyskland). |
1930 |
NSIUs ekspedisjon til nordøst Svalbard og Frans Josef land med fangstskipet «Bratvaag» av Ålesund gikk i land på Kvitøya og oppdaget den siste leiren til Salomon August Andrées luftballongekspedisjon i 1897. |
1930-34 |
6 % av de norske ishavsskutene forliste. |
1929 |
NSIUs ekspedisjon til nordøst Svalbard og Frans Josef land med fangstskipet «Bratvaag» av Ålesund gikk i land på Kvitøya og oppdaget den siste leiren til Salomon August Andrées luftballongekspedisjon i 1897. |
1929 |
Dr. Charcot med «Porquoi-Pas?» besøkte øya. Professor Mercanton var med, fortsatt interessert i å få bestemt Beerenbergs nøyaktige høyde (Frankrike). |
1929 |
1.-2. september: J. M. Wordie med «Heimland» var innom øya. |
1929 |
sist i august-2. september: Birger Jacobsen med «Grande» var på øya. (Det var nå blitt forholdsvis vanlig at ekspedisjoner stakk innom Jan Mayen på vei til eller fra Øst-Grønland, f.eks. NSIU m.fl.) |
1929 |
NSIU startet opp med årlige vitenskapelige sommerekspedisjoner til Øst-Grønland. |
1929 |
8.mai. Jan Mayen tatt under norsk overhøyhet og gjort til en del av Norge ved lov av 27. februar 1930. |
1929 |
Dannelse av Det danske Østgrønlandsk Fangstkompani Nanok a/s (20.mai) og norske Arktisk Næringsdrift a/s (24.juni) for å fremme hver sine nasjonale interesser gjennom fangstvirksomhet og hyttebygging på Nordøst-Grønland. Et ledd i striden om det som i Norge ble kalt Eirik Raudes Land. |
1929 |
7. juli. Kvinnebåten til Svalbard. De første kvinnelige arbeidere kommer til Svalbard. Gerda Fredheim, Julie Johansen, Richarda Pedersen og Signe Rubach, alle godt voksne, stødige kvinnefolk fra Nord-Norge. |
1928-30 |
Spillet om Sverdrupøyene i arktisk Canda. Norge gjorde offisielt krav på Sverdrupøyene i 1928, men 5. november 1930 anerkjente Norge Canadas rett til Sverdrupøyene. Bare 14 dager senere anerkjente Storbritannia Norges rett til Jan Mayen. Øyene ble oppdaget og kartlagt av Otto Sverdrup 1898 - 1902 på den andre store ekspedisjonen med polarskuta "Fram". |
1928 |
1.mars. De norske statsunderstøttede Spitsbergenekspedisjoner, på initiativ av Adolf Hoel, institusjonaliser til Norge Svalbard og Ishavsundersøkelser (NSIU). |
1928 |
Roald Amundsen omkommer i flyet «Latham» på vei til Svalbard for å unnsette Nobiles havarerte luftskip «Italia». |
1928 |
Wilkins og Eielson drar fra Alaska til Svalbard med fly (Australia). |
1928 |
Nobile når Nordpolen med luftskipet «Italia», men styrter og luftskipet ødelegges på tilbakeveien (Italia). |
1927 |
Finn Devold besteg vulkanen Beerenberg på Jan Mayen sommeren 1927. Etter Devold beregninger er Beerenberg 2100 meter. |
1926 |
Det norske meteorologiske institutt utvidet sin okkupasjon til å omfatte hele Jan Mayen. |
1926 |
14.-16. juli: En dansk ekspedisjon med oppsynskipet «Fylla» var innom for blant annet å vurdere oppsetting av en seismisk stasjon. Det danske flagget ble igjen malt på Østerrikeren (Danmark). |
1926 |
Dr. Charcot med «Pourquoi-Pas?» besøkte øya igjen (Frankrike). |
1926 |
Richard Byrd med Floyd Bennett i fly fra Ny-Ålesund mot Nordpolen og tilbake. Ikke anerkjent i dag at de nådde polpunktet (USA). |
1926 |
11.mai. «Amundsen - Ellsworth - Nobile Transpolar Flight» fra Svalbard til Alaska. |
1926 |
Sovjetunionen gjorde krav på en arktisk sektor fra østligste og vestlige punkt av fastlandsterritoriet opp til nordpolen. Dette medførte at norske selfangere ble utestengt fra sine fangstområder ved Frans Josef land. Norge protesterte i en note 19.des. 1928, men dette førte ikke frem. |
1925 |
I 1925 brant det for første gang i Svea. Brannen ble slukket ved å lede smeltevann fra breene inn i gruva. |
1925 |
august: Dr. Charcot med «Porquoi-Pas?» besøkte øya på vei til Grønland (Frankrike). |
1925-1968 |
Moderne pelagisk fangst. Storbritannia hevdet suverenitet over de antarktiske øygruppene. De økte eksportavgiften og truet med å ikke fornye de norske konsesjonene. Nordmennene reagerte med pelagisk hvalfangst, dvs. fangst med hvalbåter til et flytende kokeri som i det åpne hav opparbeider råstoffet ombord, uavhengig av land. Oppfinnelsen av opphalingsslippen i 1925 førte til en veldig ekspansjon av fangsten. |
1925 |
Svalbardtraktaten ratifisert i 1925 med suverenitetsovertakelse i Longyearbyen 14. august. |
1925 |
Roald Amundsens «N24» / «N25» -flyvning fra Ny-Ålesund til ca 88°N. |
1925-29 |
8,9 % av de norske ishavsskutene forliste. |
1925 |
Den norske Svalbardekspedisjon. Bernhard Luncke topograf. |
1924 |
18 skuter skrudd ned i Kvitsjøen, ingen omkommer. |
1924 |
Østgrønlandsavtalen mellom Danmark og Norge ga nordmenn rett til fangst og fiske på Øst-Grønland nord for Scoresbysund for en periode på minst 20 år. |
1923 |
Kaptein Jacobsen med «Heimen» var innom øya med J. M. Wordie og seks vitenskapsmenn på tur til Øst-Grønland. |
1923 |
25.-27. juli: Geofysisk Institutts avløsningsfartøy «Conrad Holmboe» med oseanograf Olav Mosby om bord besøkte øya på vei til Grønland. |
1923-1924 |
Med ekspedisjonen Thule V krysser Rasmussen Nordvestpassasjen over land; etnografiske og arkeologiske studier (Danmark). |
1922 |
Den 16.mars 1922 het det i et telegram fra Hagbart Ekerold at han hadde annektert, med henblikk på permanent okkupasjon, et område på den herreløse og og inntil da ubebodde ishavsøya Jan Mayen på vegne av Det Norske meteorologiske Institutt. Det annekterte område, som utgjorde det midtre parti av øya, ble nærmere angitt. |
1922 |
Den norske fangst, radio- og meteorologstasjonen i Myggbukta ble opprettet. |
1921 |
august: Det danske oppsynsfartøyet «Islands Falk» ble brukt til opploddinger rundt øya. Det ble samtidig foretatt reparasjoner på Østerrikeren, som Danmark hadde fått i foræring av grev Wilczek. Et stort dansk flagg ble malt på taket. Botaniske undersøkelser ble utført av J. Gandrup (Danmark). |
1921 |
I juni foretok cand. Philos Birger en ekspedisjon og annekterte et område på Midt-Jan. Han skal visstnok ha funnet Lord Dufferins gamle gallionsfigur Ariadne, fra 1856-besøket, nå uten hode. |
1921 |
august-september: Vitenskapsmenn fra Cambridge University var på øya. Den sveitsiske meteorolog og tindebestiger Mercanton var også med. Mercanton, Wordie og Lethbridge utførte den første bestigning av Beerenberg 9.- 1 1. august. |
1921 |
Norsk telegrafisk værstasjon (Eldste Metten) etablert på Jan Mayen og okkuperte samtidig øya på vegne av den norske stat. Det har siden vært meteorologisk stasjon på øya med unntak av noen måneder krigsvinteren 1940-41. |
1921 |
Geolog Olaf Holtedahls forskningsekspedisjon til Novaja Zemlja. |
1921 |
Vår frelsers kirke ble innviet Longyearbyens kirke. |
1920 |
3. januar. Kullstøveksplosjon i Gruve 1 hvor 26 personer omkom, 1/10 del av arbeidsstyrken. |
1920-1923 |
Lauge Kochs ekspedisjon i anledning 200-årsjubileet for Hans Egedes ankomst til Grønland(Danmark). |
1920 |
Svalbardtraktaten undertegnet i Paris 9. februar 1920 . |
1919 |
august: Det danske oppsynsfartøyet «Islands Falk» ble brukt til opploddinger rundt øya. Det ble samtidig foretatt reparasjoner på Østerrikeren, som Danmark hadde fått i foræring av grev Wilczek. Et stort dansk flagg ble malt på taket. Botaniske undersøkelser ble utført av J. Gandrup. (Danmark) |
1918 |
26. juli-9. august: Det islandske motorfartøyet «Snorri» ble brukt til henting av drivtømmer fra Jan Mayen. |
1918-25 |
Roald Amundsens «Maud-ekspedisjon» seilte gjennom Nordøstpassasjen. Ekspedisjonen drev verken over Polhavet eller nådde nordpolen, som var Amundsens egentlige mål, men Sverdrup fikk samlet en mengde vitenskapelige data. Under siste del av ekspedisjonen gjorde Amundsen, sammen med Oscar Omdal, forsøk med fly fra Alaska. Roald Amundsen og Helmer Hanssen ble, med «Gjøa»-ekspedisjonen 1903-06 og «Maud»- ekspedisjonen, de første som hadde seilt rundt hele Arktis. |
1917 |
8 dampkuttere forsvant sporløst i Vestisen 7.- 9.april, omkring 100 mann omkom. Seks av fartøyene gikk antakelig under nordøst for Jan Mayen. |
1916 |
Kings Bay Kull Company etableres i Ny-Ålesund. Virksomheten i Ny-Ålesund varte i første omgang ikke i mer enn 12 år før den ble lagt ned. Kulldrifta ble imidlertid satt i gang igjen etter 2. verdenskrig. |
1916 |
Store Norske Spitsbergen Kullkompani i Longyearbyen grunnlegges. Store Norske ble grunnlagt i 1916 og overtok alle eiendommer tilhørende det amerikanske selskapet Arctic Coal Company (grunnlagt av John M. Longyear) ved Adventfjorden og Sassenfjorden, samt andre kullførende områder vestover til Grønfjorden. (Bl.a gruve 1 og Gruve 2) |
1916-1919 |
Rasmussen utforsker Nordøst-Grønland; Thule II (Danmark). |
1914-15 |
Otto Sverdrups unnsetningstur med «Eklips» i Karahavet for å unnsette de forsvunne ekspedisjonenen til Brusilov (1912-14) og Rusanov ( 1912-13). |
1913 |
Dr. Charcot igjen på Jan Mayen med «Pourquoi- Pas?». (Frankrike) |
1913 |
Unnsetningsekspedisjon etter overlevende fra den tyske Schröder-Stranz-ekspedisjon til Nordaustlandet 1912-13. |
1913 |
Jonas Lieds første vellykkede handelstokt fra Norge til Jenisejelven og tilbake. Med på «Correct» var bl.a. islos H.C. Johannessen og gjest Fridtjof Nansen. |
1913-16 |
Lédens antropologiske ekspedisjon av inuitter ved Hudson Bay. |
1913-1915 |
Med Taimyr og Vaigatsj er Vilkitski den første som krysser Nordøstpassasjen fra øst til vest (Russland). |
1913-1917 |
Macmillan utforsker det ytterste nordvest av det kanadiske øyriket og påviser at Crooner Land som ble oppdaget av Peary ikke finnes (USA). |
1913-1918 |
Om bord i Karluk prøver Stefansson med den kanadiske polarekspedisjonen å utforske Beauford-havet (Canada). |
1912 |
21. juli: Dr. Charcot ankom Jan Mayen med «Pourquoi-Pas?» og var i land for å undersøke om det fortsatt var spor av vulkansk virksomhet. Det var det ikke, men støv som ble hvirvlet opp av vinden kunne ligne på dampsøyler. (Frankrike) |
1912 |
Rasmussen krysser Nord-Grønland med 34 sleder og 353 hunder (Danmark). |
1912-1913 |
Schröder-Stranz-ekspedisjonen til Nordaustlandet (Tyskland). |
1912 |
Nansens tokt med «Veslemøy» for oseanografisek studier ved Svalbard. |
1912 |
Gunnar Holmsens ekspedisjon til Isfjorden, bl.a. for å studere jordbundsisen ved Coles Bay. |
1912 |
Sunnmørsskipperne Paul Lillenes, Peder Trandal, Lauritz S. Brandal og reder Hans Koppernæs fikk gaver fra den danske regjering for innsatsen etter unnsettelsen av Ejnar Mikkelsens danske «Alabama»-ekspedisjon. Vebjørn Landmark og Paul Lillenes fikk fortjenstmedalje fra den danske konge. |
1911 |
30. juli: Hertuginnen av Bedford med damp-yachten «Sapphire» ankom Jan Mayen, men hun kom ikke i land på grunn av brenningen. Hun observerte damp fra Eggøya. |
1911 |
august: Engelskmannen J. Foster Stackhouse med yachten «Matador» seilte rundt hele Jan Mayen, men de kom ikke i land på grunn av brenningen. Han stilte seg tvilende til meldinger om damp fra Eggøya. Klinkowstrom og Bellows har skrevet morsomme beretninger fra denne turen. (Storbritannia) |
1911-13 |
Feltzoolog Johan Koren på ny innsamlingsreise til nordkysten av Tsjuktserhalvøya med sitt eget skip «Kittiwake». |
1911 |
Svalbard fikk sin første radiostasjon, «Spitsbergen radio», med beliggenhet i Grønfjorden (Green Harbour), i 1911. I 1930 ble denne flyttet til Longyearbyen. |
1909 |
Hertugen av Orleans med «Belgica» anløp Jan Mayen på vei til Grønland. Han traff en norsk overvintringsekspedisjon. |
1909 |
Nesten samtidig kunngjorde amerikanerne Frederick Cook og Robert E. Peary at de mente de hadde nådd Nordpolen hhv. 24.4.1908 og 6.4.1909. Begge kravene bestrides i dag (USA). |
1909 |
Gunnar Isachsens vitenskapelige ekspedisjon til Svalbard. |
1909 |
Gunnar Holmsens geologiske ekspedisjoner til Bellsund-Grønfjorden-området. |
1909 |
Feltzoologen Johan Koren foretok en reise fra Nome, Alaska over Beringstredet og Diomedesøyene til Tsjuktsjerhalvøya. |
1909 |
3 overvintrerere omkommer i Storfjorden på grunnn av dårlig utrustning. Fører til ny lovendring i 1915. |
1909-10 |
Regelmessige overvintringsekspedisjoner på Øst-Grønland. |
1908 |
Adolf Hoels og Gunnar Holmsens geologiske ekspedisjon til Svalbard, støttet av Universitetet i Oslo. Islos Andreas Beck på «Holmengraa». Hjalmar Johansen med som assistent. |
1908 |
Hanna Diesets egen botaniske ekspedisjon til Svalbard, der hun etter hvert sluttet seg til Hoels og Holmsens ekspedisjon. |
1908 |
Johan Sivertsens ekspedisjon på Nordkapp omkommer pga skjørbuk. I 1910 rodde Arthur Oxaas og Ole Hogstad fra Green Harbour til Nordkapp, 280 mil og begravde de omkommede. |
1908-09 |
Første overvintring på Kong Karls Land. Anton Eilertsen og fem mann overvintret, som de første, på Kong Karls Land. God fangst av isbjørn, men ble pga. ishindringer ikke hentet sommeren 1909. Kom seg fram til Barentsøya, Edgeøya og Agardbukta med båt, gikk til Longyearbyen og ble tatt med hjem til Norge av Arctic Coal Company skip W.D. Munroe". |
1908-09 |
Severin Liavaags fangstekspedisjon til Nordøstgrønland med «Floren» fra Ålesund. De syv deltakerne bygde to hytter på 71°30' N. Liavaag og Johan A. Hareide druknet under isbjørnjakt 12. mai 1909. |
1907 |
Canada krever suverenitet innenfor en arktisk sektor som inkluderte store områder som Otto Sverdrup oppdaget, kartla og tok i besittelse for Norge 1898-1902. Norge mente oppdagerprioritet og effektiv okkupasjon måtte være de primære kriterier for landnåm i polare områder. Noteveksling mellom landene resulterte i at Norge 8.august 1930 formelt anerkjente Canadas overhøyhet over Sverdrupøyene, men ikke sektorprinsippet. |
1906 |
Amerikanergruva, som Gruve 1 kalles, ble åpnet i 1906 av det amerikanske selskapet Arctic Coal Company og stengte for godt i 1958. |
1906 |
Fra 1906 til 1929 har 11 norske fangstekspedisjoner overvintret for revefangst. Fangsten har ikke vært stor, men lønnsom da det særlig er blårev på Jan Mayen. Isbjørn er sjelden på Jan Mayen og i perioden ble det bare felt 5 bjørn. |
1906-1908 |
Erichsen utforsker hele Grønlands nordøstkyst og påviser de alvorlige feilene på Pearys kart (Danmark). |
1906,1907 |
Gunnar Isachsen ledet norske forsknings- og kartleggingsgrupper på Prins Albert av Monacos vitenskapelige ekspedisjoner til Svalbard. Dette ble opptakten til regelmessige norske vitenskapelige ekspedisjoner til Svalbard, som førte til dannelsen av Norges Svalbard - og Ishavsundersøkelser i 1928. Geolog Aldolf Hoel og botaniker Hanna Dieset (Resvoll-Holmsen) var blant deltakerne i 1907. I 1908 ble den første ekspedisjonen i ren norsk regi, ledet av Adolf Hoel, gjennomført. |
1906 |
Bysamfunnet Longyearbyen etablert i 1906. Da var det for første gang overvintring i byen, og folk oppholdt seg lenger enn en kort sommersesong. Det var også i 1906 at W.D. Munroe ga byen navnet Longyear City (senere Longyearbyen). Ayer & Longyear dannet kulldriftsselskapet The Arctic Coal Company i februar 1906. |
1905-06 |
Chr. Christensen sendte sitt flytende kokeri «Admiralen» fra Spitsbergen til Antarktis. |
1905 |
Starten på regulær kulldrift på Svalbard. |
1905 |
Første motordrevne kutter på Ishavet. Skipper Johan Olsen på «Sleipner». |
1905-1906 |
Peary gjør et nytt forsøk på å nå polen og når 87'06 nordlig bredde (USA). |
1904-1925 |
Antarktisk hvalfangst. Tre norske prøveekspedisjoner til Antarktis 1892-95. Ikke pg.a forbudet mot hvalfangst fra Nord-Norge eller nedgang i hvalbestanden i Norskehavet, men pga. veldig prisfall på hvalolje 1903-05. Det var viktig å finne rik tilgang på råstoff slik at de ved bare å utnytte den beste delen kunne produsere oljen billigere. |
1904 |
John Munro Longyear kjøpte kullfelt og startet selskapet Ayer & Longyear som startet forhandlinger om overtagelse av trønderselskapets anneksjon. I 1904 kom de til enighet, og Ayer & Longyear kjøpte kullkompaniet. |
1903 |
«Michael Sars» var ved øya på oseanografisk tokt og fiskeriundersøkelser. |
1903 |
Telegrafen, den første flytende norske fabrikk på Spitsbergen for finn - og blåhval. To norske hvalfangstselskap startet på Shetlandsøyene. Den ene eid av Peter Bogen. |
1903-06 |
Roald Amundsen med Gjøa gjennom Nordvestpassasjen. |
1902 |
Professor Kr. Birkeland planla en overvintring for å gjøre magnetiske observasjoner og nordlysundersøkelser. Østerrikeren skulle brukes som base, men på grunn av dens dårlige tilstand ble overvintringen oppgitt, og Bossekop ble isteden valgt til stasjon. |
1902 |
14.-16. juli: Den franske lege og polarforsker Jean-Baptiste Charcot besøkte øya med yachten «Rose-Marine». Han landet i Drivvedbukta og Maria Musch-bukta. (Frankrike) |
1902-03 |
Den norske «Aurora Polaris» - ekspedisjonen, organisert av Kristian Birkeland. |
1902-03 |
Den norske «Aurora Polaris» - ekspedisjonen til Novaja Zemlja, ledet av H. Riddervold. |
1901 |
Roald Amundsen prøvde ut «Gjøa» i isen i Barentshavet mellom Novaja Zemlja-shelfen og Grønlandshavet. Oseanografiske observasjoner foretatt etter Nansens anvisning. |
1900 |
Jan Mayen besøkt av den danske Østgrønlandsekspedisjon. Den svenske polarforsker Otto Nordenskiöld var med som deltaker og oppholdt seg tre dager på øya og gjorde naturvitenskapelige undersøkelser (Danmark- Sverige). |
1900 |
25.-29. juni: Den danske østgrønlandsekspedisjon under ledelse av kommandør G. Arnstrup besøkte øya. Den svenske polarforsker Otto Nordenskiöld var deltager på ekspedisjonen, som oppholdt seg i tre døgn på øya for å gjøre naturvitenskapelige undersøkelser. (Danmark, Sverige) |
1900 |
21.-24. juli: Den svenske zoolog Gustaf Kolthoffs ekspedisjon til Svalbard og Nordøst- Grønland med «Frithjof» var innom ved nordøstpynten, ved Sørlaguna og ved Østerrikeren for å foreta biologiske studier og lete etter effekter fra Andrees ekspedisjon (Sverige). |
1900 |
Oseanografisk ekspedisjon til nord for Island, Vestisen og Jan Mayen, der deltakerne gikk i land. |
ca 1900 |
Skipper Lars Ask på «Martha» fant under en tur til Østisen en bøye, som var det første funnet fra Andrées ballongferd med «Ørnen». Tretti år senere finner «Brattvaag»-ekspedisjonen, også fra Sunnmøre, under ledelese av Peder Eliasen, restene etter Andrées leir og menn. |
1894 |
Den første forskningsekspedisjon som dro ut med båt fra Sunnmøre var trolig Wellmanns nordpolekspedisjon med nebbkvalfangeren «Ragnvald Jarl», skipper Emil Borch Pedersen. Skuta forliste. |
1880-1925 |
Verdensfangsten. Norsk hvalfangsten på alle kontinenter og verdenshav. Nordmenn fanget hval etter Svend Foyns metoder i Europa, Amerika, Sør-Amerika, Afrika, Asia og Australia. Antarktiske farvann ble tatt i bruk i 1904, da argentinske forretningsmenn etablerte landstasjon i Grytviken på Syd Georgia. |