Kartleggingspioner på Svalbard, isbreforsker, ingeniør
Også kalt "Obersten". Var med på å legge de første og tyngste grunnsteinene til kartverket og Spitsbergen.
Alfred Koller ble født 17.mai 1878, og vokste opp på Koller gård i Gran på Hadeland med tolv søsken. Han tok eksamen på Kristiania tekniske skole i 1902.
Senere jobbet han med måling av "fastpunkter" i gradnett på bakken.
Fra 1906-1936 deltok han på 19 ekspedisjoner til Svalbard.
I 1906 var Koller assisterende topograf på prins Albert av Monacos ekspedisjon. Her foretok han geodetiske og topografiske arbeider.
I 1908-09 jobbet han bl.a. med konduktørkart over Bergensbanen og med Bergens bykart.
I 1909-10 var han med på Gunnar Isachsens ekspedisjon.
Han forbedret den terrestrisk - fotogrammetiske målemetode; det viktigste framskrittet besto i at fotografiapparatet ble montert på teodolitten, slik at den ble en fototeodolitt. Med fototeodolitten kunne man:
Han laget også flere hjelpeapparater for kartkonstruksjonen.
Fra 1927 jobbet Koller med studier av breer i Jotunheimen, Ostindene og Frostisen. Disse undersøkelsene var i hovesak knyttet til breenes forandringer. Koller bragte med seg den samme stereofotogrammeriske målemetode som han hadde benyttet i sitt topografiske arbeide på Svalbard.
I 1911-25 og i 1928 var Koller med på Svalbardekspedisjoner
Oppkallinger:
Kollerbreen på Vest-Spitsbergen og Kollerskaret på Bjørnøya.
Litteratur:
Giæver, John; Hardbalne polarkarer, 1957
Norsk Polartidende nr 5/6/7/8- 1951 (Minneord av Adolf Hoel)
Norsk Geografisk Tidsskrift 1951-52 (nekrolog av Adolf Hoel)
Brev I NP's arkiv
Svalbard-forskerne Arve og Olav Staxrud, Brandbu'stikka nr. 11, 1.kv. 1988