Vi jobber på spreng for å oppdatere oss med nytt innhold og design, og vi skal også sørge for at nettsiden er universelt utformet. Ny side lanseres medio 2023. Tilgjengelighetserklæring

Banner forside, Norsk Polarhistorie

Persongalleri

Alfred Koller (Personbilde)
Foto: Norsk Polarinstitutt

Alfred Koller

1878 - 1951

Kartleggingspioner på Svalbard, isbreforsker, ingeniør

Også kalt "Obersten". Var med på å legge de første og tyngste grunnsteinene til kartverket og Spitsbergen.

Alfred Koller ble født 17.mai 1878, og vokste opp på Koller gård i Gran på Hadeland med tolv søsken. Han tok eksamen på Kristiania tekniske skole i 1902.

Senere jobbet han med måling av "fastpunkter" i gradnett på bakken.

Fra 1906-1936 deltok han på 19 ekspedisjoner til Svalbard.

I 1906 var Koller assisterende topograf på prins Albert av Monacos ekspedisjon. Her foretok han geodetiske og topografiske arbeider.

I 1908-09 jobbet han bl.a. med konduktørkart over Bergensbanen og med Bergens bykart.

I 1909-10 var han med på Gunnar Isachsens ekspedisjon.
Han forbedret den terrestrisk - fotogrammetiske målemetode; det viktigste framskrittet besto i at fotografiapparatet ble montert på teodolitten, slik at den ble en fototeodolitt. Med fototeodolitten kunne man: 

  • ta fotogrammer
  • triangulering
  • tachymetermåling
  • boussolemåling
  • vivellements

Han laget også flere hjelpeapparater for kartkonstruksjonen.

Fra 1927 jobbet Koller med studier av breer i Jotunheimen, Ostindene og Frostisen. Disse undersøkelsene var i hovesak knyttet til breenes forandringer. Koller bragte med seg den samme stereofotogrammeriske målemetode som han hadde benyttet i sitt topografiske arbeide på Svalbard.

I 1911-25 og i 1928 var Koller med på Svalbardekspedisjoner


Oppkallinger:
Kollerbreen på Vest-Spitsbergen og Kollerskaret på Bjørnøya.

Litteratur:
Giæver, John; Hardbalne polarkarer, 1957
Norsk Polartidende nr 5/6/7/8- 1951 (Minneord av Adolf Hoel)
Norsk Geografisk Tidsskrift 1951-52 (nekrolog av Adolf Hoel)
Brev I NP's arkiv
Svalbard-forskerne Arve og Olav Staxrud, Brandbu'stikka nr. 11, 1.kv. 1988