Artikler fra www.polarhistorie.no

Samer på polarekspedisjoner

Samer på polarekspedisjoner

Av Ann Kristin Balto

"I Norge har lapperne først innført skiene..." Dette skrev Fridtjof Nansen i boka På ski over Grønland. Der slo han fast at nordmenn langt tilbake i tida betraktet samene som de dyktigste skiløperne, og at det å forflytte seg hurtig på ski over lange avstander var karakteristisk for samene. Samene blir også lovprist for deres evner til å mestre de klimatiske og naturgeografiske forhold en finner i polare strøk, noe både Nansen, Amundsen og Borchgrevink dro nytte av.

Samenes utstyr var tilpasset ekstreme værforhold, og på sin ferd mot Sydpolen benyttet Roald Amundsen seg av utstyr som samekvinnen Margrethe Lango fra Karesuando hadde sydd: pesk, skaller og soveposer. Carsten Borchgrevink skriver i sin bok Nærmest Sydpolen at «...Finnen Savio laget med sine egne hender omtrent halvt hundre finne-støvler til oss. Uten dem ville utvilsomt våre føtter blitt ordentlig forfrosne... »

Nordenskiölds ferd til Svalbard 1872

-Nils Mathisen Sara, f. 1847
-Mickel
-John
-Anders

Professor Nils A. Nordenskiöld var den første som engasjerte samer som medlemmer av sin ekspedisjon. Hans ekspedisjon skulle overvintre nord på Spitsbergen, for så å fortsette nordover med reinsleder til transportering. 40 kjørerein ble kjøpt inn, og fire samer engasjert til å ta hånd om reinene. Disse er bare omtalt ved fornavn, i ettertid har det lyktes å identifisere en av deltakerne. Dessverre dør to av reinene etter bare et par dager, og like etter rømte resten. En av de ble funnet igjen senere. Sledeferden måtte oppgis, men ekspedisjonen fortsatte likevel nordover. Samene ble sendt av sted på flere lange jaktturer hvor de skaffet til veie ferskt kjøtt. Det er rimelig at det var erfaringer fra denne ekspedisjonen som gjorde at Nordenskiöld også på sin neste ekspedisjon tok med seg to samer.

Nordenskiölds ferd til Grønland 1883

-Pava Lars Tuorda, f. 1847
-Anders Rossa, f. 1844

I 1883 dro Nordensköld til Vest Grønland og hadde med seg to samer som ekspedisjonsmedlemmer. Formålet var å trenge inn på Grønlandsisen. Da ekspedisjonen, som var til fots måtte snu, fortsatte samene Tuorda og Rossa på ski innover isødet uten kjelker og med bare lett oppakning på ryggen. Tuorda som under hele ekspedisjonen hadde rekognosert og staket ut veien, hadde ledelsen og gjorde observasjoner med termometer og aneroidbarometer. Etter 57 timer vendte de tilbake. De hadde da vært 230 km innenfor Nordenskiölds vendepunkt og i en høyde av 1947 m.o.h. I ettertid er avstanden blitt trukket i tvil, men for de som kjenner til at datidens reingjetere kunne gå på ski flere døgn i strekk med lite mat og hvile, er ikke denne prestasjonen umulig.

Nansens ekspedisjon til Grønland 1888

-Samuel Balto
-Ole Nilsen Ravna

Balto og Ravna

Da Nansen i 1888 krysset Grønlandsisen på ski, hadde også han med seg to samer. Idéen fikk han fra Nordenskiöld. To samer fra Karasjok ble med på ekspedisjonen. Overfarten til Grønland ble hard for Balto og Ravna, da ekspedisjonen måtte ta seg inn til Grønland i to småbåter. Da ekspedisjonen etter mye slit og mange farefulle opplevelser kom seg opp på innlandsisen fant Ravna og Balto seg bedre til rette. På den halvannen måned lange ferden over de endeløse ismarker tok Balto og Ravna sin tørn på lik linje med de øvrige ekspedisjonsmedlemmene. Da det på slutten av ferden begynte å røyne på kreftene tok Ravna ekstra bør på sine skuldre, og Balto siteres: «...Han Ravna, aa pina død, det er gut, han er sterk.... » Da de kom frem til vestkysten, bygde Balto og Sverdrup en båt av seilduk som de tar seg frem til Godthåb med. Deres ferd over Grønlandsisen ble en suksess, og alle vendte tilbake til Norge som helter. Da de stevnet inn til kai i Christiania hvor en stor folkemengde var kommet for å hylle dem, spør Nansen om det ikke er et herlig syn. Hvorpå reindriftssamen Ravna svarte: «Ja, hadde det bare vært rein». Ravna skulle mange år senere vende tilbake til Grønland for å sjekke ut mulighetene for å drive reindrift i området sammen med den danske polarforsker Knud Rasmussen.

Borchgrevinks ferd til Antarktis 1898-90

-Per Savio
-Ole Must

Fra venstre: Per Savio og Ole Must

I 1898 la det britiske skipet Southern Cross avgårde med kurs mot sør. Målet var Antarktis. Ekspedisjonen ble finansiert av England, men besto i hovedsak av et norsk mannskap, og var ledet av Carsten Borchgrevink. To samer fra Sørvaranger var også blant ekspedisjonsmedlemmene. Per Savio og Ole Must hadde ansvaret for hundene. Ferden til Antarktis gikk smertefritt, og ved et uhell ble det de to samene som først må tilbringe natta på det antarktiske kontinent. En dag de var ute med hundene, blåste det opp til storm, og skipet ble nødt til å legge ut mot åpent hav for å ri av stormen. Savio og Must ble værende igjen på land sammen med hundene. I sin beretning roser Borchgrevink de to samene. De passet hundene og seletøyet, de var utmerkede jegere. De sydde skaller og skinntøy, og . «..mer trofaste og hengivne ledsagere enn de to tror jeg ikke noen sjef kunne ønske seg.... » Ved en anledning var det at noen ekspedisjonsmedlemmer havner mellom noen klipper av is, og de prøvde å ta seg opp en klippe med helning på 60°. Det fantes ikke fotfeste, og klippene skrådde rett ut i havet. Savio klarte på et utrolig vis å ta seg opp et stup, og ved hjelp av tau fikk han hjulpet opp de andre. Borchgrevinks ekspedisjon overvintret i Antarktis, og returnerte så tilbake med mye vitenskapelige data. To menn døde underveis.


Staxruds unnsetningsekspedisjon etter Schröder-Stranz-ekspedisjonen 1913

-Per Hansen
-Johannes Kemi
-Samuel Klemmetsen

I 1912 la en tysk ekspedisjon avgårde til Svalbard. På nyåret i 1913 ble det klart at deler av ekspedisjonsmedlemmene var blitt borte, og Arve Staxrud sa ja til å utruste en unnsetningsekspedisjon. Han leide hvalfangeren "Herta" og i Alta hentet han 20 kjørerein og tre samer som skulle passe reinene. Den 12.april startet Staxruds ekspedisjon. Isen lå fortsatt langt ut i fjordene på Svalbard, og skapte forsinkelser. Det var ingen enkle leteaksjon de hadde begitt seg ut på. Schröder-Stranz ekspedisjonen hadde delt seg opp i flere lag, og to av dem var kommet til rette. Staxrud fikk hentet ned disse to. Da skuta nådde Hinlopenstredet, var stredet islagt, og planene om å ta seg over til Nordaustlandet hvor hovedpartiet av Schröder-Stranz ekspedisjonen var forsvunnet, ble forkastet. Tilbakereisen startet og i Longyearbyen tok samene farvel med Staxrud og fikk skyss ned til fastlandet sammen med flere av Schöder-Stranz' ekspedisjonens medlemmer som var blitt reddet av andre unnsetningsekspedisjoner.

Kilder:

Balto, Samuel J. (1980): Med Nansen over Grønlandsisen i 1888 : min reise fra Sameland til Grønland
Birkely; Hartvig (1994): “I Norge har lapperne først innført skierne” Nansen, Fridtjov (1928): På ski over GrønlandNissen, Kristian (1963): Samer i polarforskningen, fra Sameliv: Samisk Selskaps Årbok 1961-1963
Vorren, Ørnulv (1976): Med samer på ski over Grønland, Ottar nr 88, 1976
Vorren, Ørnulv (1976): Samer med på polar-ekspedisjoner, Ottar nr 88, 1976

Side 1

Samisk

Sámit polardutkamis

“Norggas leat sápmelaččat vuosttažin ráhkadan sabehiid...” Ná čálii Nansen girjjistis På ski over Grønland (Sabehiiguin rastá Ruonáeatnama). Girjjis muitalii ahte dážat leat doloža rájes atnán sápmelaččaid čeahpimussan čuoigat, ja sabehiiguin johtilit johtit guhkes gaskkaid lei sámiid dovdomearka. Sápmelaččaid maid rápmojit bures birget polarguovlluid earenoamáš garra dálkkádagas ja geografiijas. Dán čehppodagas anii sihke Nansen, Amundsen ja Borchgrevink ávkki. Sámiid biergasat ledje heivehuvvon earenoamáš garra dálkkiide ja siivvuide. Máttapolii jođedettiin geavahii Roald Amundsen bivuid maid Gárasavvona sámenisu Margrethe Lango lei gorron; beaskka, nuvttohiid ja oađđenseahkaid. Carsten Borchgrevink čállá girjjistis Nærmest Sydpolen (Lagamus Máttapola) ahte “... Savio nammasaš sápmelaš goarui iežas gieđaidisguin beallečuođi nuvttohiid midjiide. Daid haga livčče min juolggit eahpitkeahttá buot suvččagan...”

Nordenskiölda mátki Svalbardii 1872:s

- Nils Mathisen Sara, r. 1847
- Mickel
- John
- Anders

Professor Nils A. Nordenskiöld lei vuosttaš gii bálkáhii sápmelaččaid vuolgit ekspedišuvdnii. Su ekspedišuvdna galggai dálvvi orrut Davvi-Spitsbergenis, ja das joatkit heargeráidduin davásguvlui. Son osttii njealljelot hearggi ja njeallje sápmelačča bálkáhuvve daid guođohit. Dáid guođoheddjiin eat dovdda earágo ovdanamaid ja maŋit áiggis lea lihkostuvvan gávdnat ovttas dain goarggu. Dađibahábut jápmet guokte hearggi jo moadde beaivve maŋŋil, ja dakka maŋŋelaš lovpejit dat eará hearggit. Okta dain gávdno fas moadde beaivve maŋŋil. Heargeráidduin ii dasto lihkostuva johtit, muhto ekspedišuvdna johtigoahtá dattetge davásguvlui. Sápmelaččaid sáddejit guhkes bivdomátkkiide vai biergu lea. Jáhkkimis ledje dán ekspedišuvnna vásáhusat sápmelaččaiguin vuođđun dasa ahte Nordenskiöld maiddái boahtte ekspedišuvdnii válddii fárrui guokte sápmelačča.

Nordenskiölda mátki Ruonáeatnamii 1883:s

- Pava Lars Tuorda, r. 1847
- Anders Rossa, r. 1844

1883:s vuolgá Nordenskiöld Oarje-Ruonáeatnamii ja sus leat guokte sápmelačča ekspedišuvdnalahttun. Ulbmil lei beassat Ruonáeatnanjieŋa ala. Ekspedišuvdna lei vácci jođus ja fertii jorgalit. Muhto sápmelaččaguovttos Tuorda ja Rossa jotkkiiga čuoigga jieŋa mielde reagaid haga ja geahppa niestelávkkain. Tuorda, gii ekspedišuvnna vuolde lei iskan geainnu, lei ofelaš ja dagai dárkumiid termomehteriin ja aneroidbaromehteriin. 57 diimmu maŋŋil máhcaiga ruovttoluotta. Dalle leigga čuoigan 230 kilomehtera das rájes gos Nordenskiölda jorgalii ja leamaš 1947 mehtera mearadási bajábealde. Maŋit áiggis leat muhtimat eahpidan ahte soai leaba čuoigan ná guhkás. Muhto sii geat dihtet ahte dalá boazoguođoheaddjit sáhtte čuoigat máŋga beaivvi unnán nisttiin ja beanta oađekeahttá, sii gal luhttet dáid dieđuid.

Nansena ekspedišuvdna Ruonáeatnamii 1888:s

-Samuel Balto
-Ole Nilsen Ravna

Go Nansen 1888:s rasttildii Ruonáeatnanjieŋa čuoigga, de ledje sus guokte sápmelačča fárus. Dan son fuopmái maŋŋil go Nordenskiöldas ledje sápmelaččat fárus. Guokte Kárášjoga sápmelačča beasaiga vuolgit fárrui ekspedišuvdnii. Fanasmátki Ruonáeatnamii lei garra vásáhus sápmelaččaguoktái Baltoi ja Ravnai, danne go ekspedišuvdna fertii Ruonáeatnama jiekŋaravdii beassat guvttiin suhkanfatnasiin. Go ekspedišuvdna roasuid ja ollu várálaš dilálašvuođaid čađa viimmat joavdá siseatnanjieŋa ala, de gal loaktigoahtiba sápmelašguovttos Balto ja Ravna buorebut. Beannot mánu ádjánit Ruonáeatnama mearehis jieŋa rasttildit. Ravna ja Balto bargaba seamma bargguid go eará ekspedišuvdnalahtut. Loahppamátkkis álget fámut nohkat ekspedišuvdnalahtuin. Ravna váldá de lasiguorpmi sealgái. Balto dadjá de ná “Ravna, de dat de lea albma olmmái, son dat lea searra”. Go ollejit oarjeriddui, de hukseba Balto ja Sverdrup fatnasa loavdagis mainna beassaba Godthåbii (Nuukii). Mátki Ruonáeatnama siseatnanjieŋa rastá menestuvvá ja olbmot máidnot sin issorasat go bohtet fas Norgii. Go ollejit Christiania gáddái, de lea stuorra olmmošvallji čoahkkanan gudnejahttit ekspedišuvnna. Nansen jearrá Ravnas ahte iigo leat gudni oaidnit ná ollu olbmuid sin vuordimin. Dasa vástida badjeolmmoš Ravna ná: “Na jos dát livččii vel boazoeallu leamaš”. Ravna vulggii moanat jagiid maŋŋil Ruonáeatnamii iskat mo Ruonáeatnamis livččii leamaš bohccuiguin bargat.

Borchgrevinka mátki Antarktisii 1898-90:s

- Per Savio
- Ole Must

1898:s vulggii brihttalaš skiipa “Southern Cross” máttásguvlui. Ulbmil lei boahtit Antarktisii. Ekspedišuvnna ruhtadii Englánda, muhto mátkkošteaddjit ledje eanaš norgalaččat. Jođiheaddji lei Carsten Borchgrevink. Guokte Mátta-Várjjaga sápmelačča leigga maid ekspedišuvdnalahttun. Per Savio ja Ole Must galggaiga geahččat beatnagiid. Mátki Antarktisii gal manai bures, ja goavvelihkus šaddaba sápmelaččaguovttos vuosttamuččat geat idjadeaba Antarktalaš kontineanttas. Muhtin beaivvi go leaba guččaheamen beatnagiid, de biekkasta, ja skiipa ferte borjjastit fávlelii rabas merrii. Savio ja Must báhciba gáddái beatnagiiguin. Muitalusastis rápmo Borchgrevink sápmelaččaguoktá. Soai geahččaba beatnagiid ja leŋgiid, ja leaba hui čeahpit bivdit. Soai goarruba nuvttohiid ja náhkkebiktasiid, ja “...ná luohttevaš bargiid go soai, sávašii juohke hoavda...”. Ovtta háve gahččet muhtin ekspedišuvdnalahtut jiekŋaluoddaneapmái, ja sii geahččalit gakcut 60 grádasaš heaŋggobávtti. Ii gávdno coakci, ja ceakkobávttiid vuolábealde lea mearra. Savio nagoda muhtin lahkai gakcut heaŋggobávtti, ja báttiin nagoda daid earáid gádjut. Borchgrevinka ekspedišuvdna orru dálvvi Antarktisas, ja máhccá ruovttoluotta ollu dieđalaš dataiguin. Guokte olbmá jápme ekspedišuvnnas.

Per Savio, Ole Must



Staxruda ekspedišuvdna gádjut Schröder-Stranz-ekspedišuvnna 1913:s

- Per Hansen
- Johannes Kemi
- Samuel Klemmetsen

1912:s vulggii duiskka ekspedišuvdna Svalbardii. Ođđajagis 1913:s čielggai ahte máŋga ekspedišuvdnalahtu ledje láhppon, ja Arve Staxrud ráhkkanii vuolgit gádjunekspedišuvdnii. Son láigohii fálisbivdofatnasa “Herta” ja Álttás vieččai 20 hearggi ja golbma sápmelačča geat galge herggiid guođohit. Cuoŋománu 12. beaivvi álggahii Staxrud ekspedišuvnna. Svalbardvuonain lei ain assás jiekŋa, ja dát maŋŋonahtii sin. Ii lean mihkkege álkes gádjunekspedišuvnnaid masa ledje vuolgán. Schröder-Stranz-ekspedišuvdna lei bieđganan máŋgga jovkui. Guovttis ledje gávdnon. Staxrud vieččai dán guoktá vulos. Go fanas ollii Hinlopennuorrái, de lei nuorri jikŋon ja plánat beassat Nordauslandii heaittihuvvojedje. Eanaš oassi Schröder-Stranz-ekspedišuvnnas lei dohko láhppon. Ruoktotmáhccan álggii ja Longyearbyenis dahke sápmelaččat dearvuođaid Staxrudain ja ožžo sáhtu nannámii. Sin fárus ledje maid máŋga Schröder-Stranz-ekspedišuvdnalahtu geaid eará gádjunekspedišuvnnat ledje gádjon.

Balto, Samuel J. (1980): Med Nansen over Grønlandsisen i 1888 : min reise fra Sameland til Grønland
Birkely; Hartvig (1994): “I Norge har lapperne først innført skierne”
Nansen, Fridtjov (1928): På ski over Grønland
Nissen, Kristian (1963): Samer i polarforskningen, fra Sameliv: Samisk Selskaps Årbok 1961-1963
Vorren, Ørnulv (1976): Med samer på ski over Grønland, Ottar nr 88, 1976
Vorren, Ørnulv (1976): Samer med på polar-ekspedisjoner, Ottar nr 88, 1976

Side 2