Fangstmann Georg Nilsens liv og skjebne

Den første overvintringen må likevel ha gitt mersmak for Georg Nilsen. Han skaffet seg egen utrustning og reiste senere på året opp til Spitsbergen igjen. Han ville fangste i Krossfjorden og bruke Camp Zoe ved Tinayrebukta som hovedstasjon. Hytta var blitt oppført i 1911 av Henry Rudi på oppdrag fra Ernest Mansfield/The Northern Exploration Company.

På vei nordover var han innom den norske geofysiske stasjonen på Kvadehuken ved innløpet til Kongsfjorden, som hadde blitt etablert i 1920 (nedlagt 1924). Bestyrer var tyskeren dr. Otto Stoll. Det ble avtalt at Nilsen skulle komme og feire jul sammen med karene på stasjonen. Dersom man ikke så noe til ham da, eller i hvert fall midtvinters, skulle folk fra stasjonen prøve å få satt seg i kontakt med ham.

Oktober kom, og Nilsen dro videre innover mot Krossfjorden. Han var kjent som en nøysom og stødig kar som gjerne holdt seg for seg selv. Han var en flink skytter, og selv om utrustningen ikke var den beste, regnet alle med at han skulle klare seg godt alene.

Julen kom, og ingen Georg Nilsen dukket opp på stasjonen. Ukene gikk. Ingen Georg. Stasjonsfolkene begynte å frykte at noe kunne være galt.