Banner forside, Norsk Polarhistorie

Ishavsskipper Johan Hagerup og hans første overvintringstur til Spitsbergen

Tobakkstur til Adventfjorden

Oppholdet gikk hardt utover tobakken, og i midten av april var det tomt. Dette viste seg å være et hardt slag for mennene. Noe måtte gjøres, og det ble bestemt at Lars Moe og Martin Davidsen skulle ta turen på ski over til Adventfjorden for å prøve å skaffe litt tobakk hos vesterålingene der.

Før vi går videre, skal det her nevnes at det også befant seg en tredje ekspedisjon på Spitsbergen denne vinteren. Det var snakk om fire mann, som lå fordelt i to fangstpartier på henholdsvis Kong Ludvigøyane og Halvmåneøya, like ved sørenden av Edgeøya. Og for å sette krisesituasjonen på Akseløya litt i perspektiv, skal det også nevnes at det samtidig som tobakksbeholdningen der skrumpet til bunns utspant seg en atskillig verre tragedie på Halvmåneøya. De to som lå der, Karl Møller fra Ålesund og Ibenhart Jensen Fladseth fra Hadsel, måtte da gi tapt etter lang tids kamp mot skjørbuken, den nådeløse sykdommen som hadde tatt så mange overvintrere opp gjennom årene. De ble senere funnet døde i køyene sine, i omgivelser som ble beskrevet som «fæle og skrekkelige». Siste dagboksnotat var fra 6. april: «Frostrøg, vestlig vind, spag ÷14 a 15 gr.» Hvor lenge de kan ha levd etter dette, er det umulig å si.

Moe og Davidsen tok fatt på tobakksturen. De overnattet i hytta i Reindalen, og brukte derfra tolv timer over til Adventfjorden. Der dukket de uventet – men hjertelig velkomne – opp i turisthytta. Det «offisielle» ærendet deres var at de hadde lyst til å hilse på folkene der, men de kom raskt til å nevne at de hadde gått tom for tobakk i Bellsund. Og vesterålingene hadde heldigvis såpass igjen av sorten at de kunne avse noe.

En av mennene i turisthytta, Lars Nisja, var syk og sengeliggende da Bellsund-karene var der. Det var skjørbuk han hadde fått. Tilstanden hans forverret seg utover våren. Tidlig i juni ble det mer elendighet i huset. Da skar Martin Pedersen seg stygt i en finger, og fikk kraftig verk i såret. Den 16. juni skriver ekspedisjonsleder Hans Furfjord i dagboken sin: «Martins Værkefinger bliver værre for hver Dag; vi har iagttaget alle Forsigtighedsregler. Lars er ogsaa værre.» Fem dager senere ble det heldigvis hjelp å få – og ikke fra hvem som helst. Det var den italienske kronprinsen som plutselig dukket opp i Adventfjorden med yachten «Jela». Furfjord skriver i dagboken: «Prinsen, Prinsessen, Kapteinen med flere kom straks paa Land og op til os. Kronprinsessen undersøgte selv Sygdommene, sendte Bud ombord efter diverse Sager, hun behøvede. Hun behandlede selv Martins Værkefinger, holdt paa i over to Timer, badede Haanden, fik udpresset endel af Værken og forbandt den. Lars fik Medicin.» Prinsessen fortsatte å pleie de syke, og nå gikk det bedre. Den 25. juni skriver Furfjord: «Lars er saapas at han kan gaa over Gulver ved Hjælp af Stok. Han har faaet lidt Appetit og Tænderne er begyndt at fæstne. Ligeledes er Smerten i Martins Haand nu mindre, saa han faar sove.»