Hvem var hvor? - En reise på Spitsbergen vinteren 1917–18

Tilbake til vinteren 1917–18. Vi fortsetter turen ned til Isfjorden, og første stopp får vi i Adventfjorden. I Hiorthhamn finner vi 62 mann i sving med å bygge opp et gruveanlegg for A/S De Norske Kulfelter Spitsbergen. Sommeren 1917 var det blitt oppført brakker og hus og påbegynt arbeid med en provisorisk kai og en verkstedbygning. Kullkuttere, taubane og store mengder materiell og proviant hadde blitt bestilt. I 1917 ble også de fleste av husene fra den forlatte og delvis forfalte gruvebyen Advent City lenger ute i fjorden flyttet til stedet. Det var det engelske selskapet The Spitsbergen Coal and Trading Co. Ltd. som hadde holdt til i Advent City. Driften ble nedlagt i 1908 etter bare få års virksomhet.

A/S De Norske Kulfelter Spitsbergen hadde håpet å ha anlegget i Hiorthhamn ferdig sommeren 1918, slik at regulær drift kunne påbegynnes driftsåret 1918–19. Dette skulle imidlertid vise seg å bli for knapt med tid. Også virksomheten i Hiorthhamn ble av kort varighet.

Så forflytter vi oss til sørsiden av Adventfjorden og avlegger Longyearbyen et besøk. Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S holder på her på andre vinteren. Vi kommer til full aktivitet og et yrende liv. Befolkningen i gruvebyen teller 216 personer, hvorav 34 er kvinner og barn. Vintersjef er ingeniør Sigurd Westby, gruveingeniører Sigurd Rudie og Gunnar Horn. Nils Lønningdal er verkslege. Som i Ny-Ålesund, er sunnhetstilstanden i byen god. Kullproduksjonen har gått jevnt framover; per 31. desember 1917 var det brutt ut 8 907 tonn, mot 6 206 tonn samme tid året i forveien. Samlet produksjon for driftsåret 1917–18 ble på nærmere 30 000 tonn.