De russiske villhundene på Svalbard

Hvordan endte så denne villhundhistorien? Ja, det er egentlig ikke godt å si. Det kan se ut som om den kokte bort av seg selv. Da saken ble hausset opp som verst i 1946, kan hundene ha vært borte allerede. Som tidligere nevnt, ble det utover i krigsårene etter hvert sjeldnere å se hundene i området Grønfjorden–Adventdalen. De siste ble sett der vinteren 1944–45, med utbredelse opp til Sassendalen. Etter 1946 mener man med sikkerhet at det ikke var villhunder igjen i området.

Hva med utryddelsesekspedisjonen som ble sendt til Edgeøya sommeren 1946? Sysselmannen fikk ingen rapport tilbake om hunder som var blitt sett eller skutt. Noen skuddpremie ble da heller ikke utbetalt. Den siste sikre opplysning om russehundene på Svalbard har vi fra skipper Albertsen på «Blåsel», og den skriver seg fra nettopp Edgeøya, Etter at Albertsen hadde hentet tyskerne på værstasjonen i Rijpfjorden på Nordaustlandet i september 1945, ankret han «Blåsel» opp i Freemansundet mellom Barentsøya og Edgeøya. Under et besøk i land på Edgeøya, fant mannskapet fire rein som var revet i hjel. Mange hundespor levnet ingen tvil om hvem som var synderne.

I boken om Hilmar Nøis skriver Odd Berset at den siste av russehundene ble skutt på Hotellneset så sent som i 1950, og at ingen så spor av dem senere. Dette må nok heller antas å ha vært en hund som var tatt med til Svalbard etter krigen.

Sysselmannens storstilte opplegg for å utrydde villhundene fikk et kjedelig etterspill for ham selv. Som nevnt hadde Handelsdepartementet bedt om å bli holdt underrettet om resultatet av hundejakten, men ingen tilbakemelding ble gitt. I et brev til Balstad 7. februar 1949 påpeker Industridepartementet, som sysselmannen nå sorterte under, den manglende rapporteringen. Departementet savner også oversikt over hvordan beløpet på kr 41 000 var blitt anvendt. Balstad blir bedt om å gjøre rede for disse forholdene snarest.

Først i oktober 1949 får Industridepartementet sin redegjørelse. Balstad skriver at han i sin tid hadde utbetalt kr 9 000 til Edgeøya-ekspedisjonen, da forutsetningen var at det var seks mann som skulle sendes av gårde. Noen rapport eller noe regnskap hadde han ikke mottatt fra ekspedisjonen. Først senere ble han klar over at den bare kom til å bestå av fire mann, og at ingen hunder ble skutt. Han hadde forsøkt å få tilbakebetalt de for meget utbetalte kr 3 000, men hadde så langt ikke lykkes i dette. Differansen mellom de overførte kr 41 000 og de utbetalte kr 9 000 var blitt anvendt til andre av sysselmannens utgiftsposter. Dette ville fremgå av innsendte regnskaper, skriver Balstad til slutt.