Vi jobber på spreng for å oppdatere oss med nytt innhold og design, og vi skal også sørge for at nettsiden er universelt utformet. Ny side lanseres medio 2023. Tilgjengelighetserklæring

Banner forside, Norsk Polarhistorie

Hvem var hvor? - En reise på Spitsbergen vinteren 1917–18

Grønfjorden

Neste etappe på reisen vår går til Grønfjorden – og mer kulldrift. Bergingeniør Arthur Sawell Lewin har folk i sving både på Heerodden ved innløpet til fjorden og i Gladdalen noen kilometer inne i fjorden. Han har fått tillatelse til å drive på feltet av det russiske selskapet A/S De Russiske Kulfelter Green Harbour, hvor faren hans sitter i styret. Gruven på Heerodden ble åpnet sommeren 1915, den i Gladdalen vinteren 1916–17, og påfølgende sommer og høst kom det på plass et par hus ved hver av gruvene. Hvor stor kullproduksjonen ble driftsåret 1917–18, har vi ingen opplysninger om. Virksomheten i Gladdalen ble basis for dagens Barentsburg, som fikk sitt navn først på tjuetallet etter at det nederlandske selskapet N. V. Nederlandsche Spitsbergen Compagnie hadde fått hånd om området.

Litt om Lewin, som altså var kulldriver «på lisens»: Han var født i Kristiania i 1891 som sønn av journalist Menartz Lewin fra Russland og Marie Kristiansen. Han ble bergingeniør i 1915, og hadde to overvintringer og 14 sommersesonger på Svalbard. Så flakket han rundt; var i London, Berlin og Paris, og var senere leder av prøvedrift ved Bleka gruber i Telemark og driftsbestyrer ved A/S Steinkull i Kongsberg før han i 1948 bosatte seg i USA. Der begynte han blant annet med fruktdyrking. En allsidig kar med andre ord, vårt flyktige bekjentskap fra Spitsbergen.

Vi befinner oss på østsiden av Grønfjorden, og holder oss her. Fra Gladdalen er veien kort innover til Finneset. Her finner vi en liten etablering som ikke handler om kull, men derimot om et knippe menn som driver den norske telegrafstasjonen på stedet. Stasjonen var opprettet i 1911 og plassert like ved en hvalfangststasjon som hadde vært i drift på Finneset siden 1905. Denne ble for øvrig lagt ned i 1912. Samlokaliseringen var ikke tilfeldig. Det kom også et brevhus hit, og vi må snakke om et lite koloniseringsforsøk fra norsk side. Et koloniseringsforsøk i ingenmannsland, som Spitsbergen ennå var.

Telegrafstasjonen – Spitsbergen Radio – skiftet navn til Svalbard Radio i 1925. Den ble flyttet til Longyearbyen i 1930.