Ishavsskipper Johan Hagerup og hans første overvintringstur til Spitsbergen
Fangst og fortjeneste
Det foreligger en del sprikende tall om fangstutbyttet for Hagerup-ekspedisjonen. Ved hjemkomst opplyste Hagerup at de hadde fått 50 rev: 26 blå og 24 hvite. Ved en senere anledning oppga han antallet til 70. Men kanskje ble en del av skinnene solgt på Spitsbergen. For blårevskinnene som ble avsatt i Tromsø, ble det oppnådd en gjennomsnittspris på 90 kroner. Hvitrevskinnene gikk for bare 15 kroner stykket.
Ni bjørn skjøt mennene, og rundt 60 rein. Kobbefangsten utgjorde ifølge Hagerup 30 tønner spekk, og dunfangsten rundt 300 kilo. I Norsk Polarinstitutts arkiv oppgis fem tonn spekk og 200 kilo dun.
Som en liten bi-inntekt hadde roturer med turister på Spitsbergen innbrakt den nette sum av 60 kroner. Og til slutt kan nevnes at M.W. Holmboe & Søn overtok halv eierandel i huset og det etterlatte utstyret på Aksløya for 315 kroner.
Sluttregnskapet, her i avrundede tall, viser at samlet inntekt for ekspedisjonen ble på 5 200 kroner. Til utgift kom 2 800 kroner, slik at overskuddet ble på 2 400 kroner. Dette ble fordelt på sju parter á 340 kroner; to til Johan Hagerup, én til hver av de øvrige deltakerne og én til firma M.W. Holmboe & Søn. Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn på denne tiden var ca. 660 kroner, så Hagerup selv berget seg rimelig bra, mens det derimot var et heller skralt utbytte mennene hans og utrusterfirmaet ble sittende igjen med. Og altså himmelvidt unna de par tusen kronene som Hagerup hadde forespeilet.
Slik ble utfallet av overvintringsturen Johan Hagerup hadde jobbet så iherdig for å få i stand. Prognosene hans for fangst og fortjeneste hadde slått kraftig feil, men selvsagt må den halvhjertede revefangsten på førjulsvinteren ta noe av skylden her. Det er vel heller ikke utenkelig at Hagerup hadde overdrevet optimismen sin for å få Holmboe til å tenne på prosjektet. Uansett, han hadde gjort seg mange nyttige erfaringer, og hatt et fint år på Akseløya sammen med de fire overvintringskameratene sine. Mennene skrøt han av etter hjemkomsten: Det var «staute og uforferdede karer» han hadde hatt med seg, uttalte han. Selv hadde han fått vist at han kunne organisere og gjennomføre en overvintringstur til Spitsbergen på en måte som det sto all mulig respekt av.
