Willem Barentsz, som oppdaget Bjørnøya og Spitsbergen i 1596, var egentlig ute etter å finne den nordlige veien til Kina – eller til Cathai, som det ble kalt.
Av Stian Bones
Ettertida har funnet flere grunner til å interessere seg for de tre nederlandske ekspedisjonene som Barentsz var med på. For det første var det et drama i isødet, og dramaet ble utgitt i bokform allerede i 1598. Gerrit de Veers beretning fra overvintringen på Novaja Semlja 1596–97 ble et stort samtaleemne. De Veers forlegger var Cornelis Claesz. Han hadde en veldig sentral posisjon som tilrettelegger i det nederlandske kartografi-miljøet, som var verdensledende på denne tida. I 1598 ble altså Barentsz-kartet utgitt for første gang, det første kartet som viser det nyoppdagede Bjørnøya og Spitsbergen.
Det såkalte Barentsz-kartet, som ble publisert første gang i 1598. Willem Barentsz var sjømann, og han var opptatt av kartografi og realistiske beskrivelser.