Vi jobber på spreng for å oppdatere oss med nytt innhold og design, og vi skal også sørge for at nettsiden er universelt utformet. Ny side lanseres medio 2023. Tilgjengelighetserklæring

Banner forside, Norsk Polarhistorie

Annekteringen av Dronning Maud Land

Regjeringens motiver

Hvorfor annekterte ikke Norge Dronning Maud Land allerede i 1934? Som tidligere nevnt godtok ikke Storbritannia den norske fiskerigrensen i Nord-Norge, og landet ble involvert i en langvarig og alvorlig strid, som kompliserte og belastet forholdet til den stormakten som behersket havområdene utenfor den norske kysten. Regjeringen ønsket ikke to konflikter samtidig.

Men med de uklare reglene for sjøgrenser som preget Antarktis skapte den britiske ekspansjonen i sør frykt for at norsk hvalfangst kunne få innskrenket sitt virkefelt. Denne frykten fikk næring av gjentatte britiske fremstøt for å redusere og regulere den norske fangsten. Dette var en reell trussel, som gjorde at Norge ønsket å sikre interessene i Antarktis. Da annekteringen av den australske sektoren ble vedtatt i parlamentet i Sydney i 1933, ble det i debatten hevdet at landet kunne få store lisensinntekter av hvalfangsten. Økonomiske motiver og hensynet til hvalfangstindustrien står derfor frem som det viktigste langsiktige handlingsmotivet.

På møtet ble også muligheten for at det fantes rike mineralforekomster i området diskutert. I tillegg ble Antarktis’ strategiske betydning som mellomlandingssted for flyruter mellom kontinentene diskutert. Dette var et nytt argument, som var aktualisert av den raske tekniske utviklingen innen sivil luftfart. Et tysk tidsskrift skrev på den tiden at Storbritannia ville korte ned flydistansen mellom Syd-Afrika og Australia ved å fly via sydpol-området. På grunn av manglende rekkevidde til å fly direkte måtte man på det tidspunktet legge ruten via Asia og mellomlande flere ganger underveis. Det viser at man vurderte betydningen av baser på det antarktiske fastlandet for flyging mellom kontinentene.

Nasjonsbygging var også en viktig drivkraft bak ekspedisjonene. Sterke grupperinger var pådrivere for å sikre Norge territorier i polare strøk. Polarbragder var med på å samle landet i en tid med politisk strid og indre splittelse. Oppdagelse og kartlegging ga heder og ære både på et nasjonalt og på et personlig plan. Det ville være forsmedelig å bli slått på målstreken av Tyskland i de ”norske” områdene i Antarktis. Det som på kort sikt var den utløsende faktor for den norske annekteringen var å hindre en tysk okkupasjon. Da norske myndigheter bestemte seg til å annektere Dronning Maud Land var det derfor blitt en hastesak.