H. U. Sverdrup og polarforskningen
Forskningen et nasjonalt anliggende
Bjerknes og oseanograf Bjørn Helland-Hansen overtalte regjeringen til å opprette en stilling til Sverdrup ved det nye Geofysiske Instituttet ved Bergen Museum for å analysere de vitenskapelige resultatene fra "Maud"-ekspedisjonen. Utgivelsen av kostbare, massive bind ble sikret gjennom bidrag fra de få forskningsfond-kildene som eksisterte: mange vitenskapsmenn betraktet det hele som et nasjonalt anliggende.
Sverdrup erkjente imidlertid snart det vedvarende behovet for å utforske polhavets natur grundigere for derigjennom å forstå dets betydning for havstrømmenes hemisfæriske system. Utsiktene var dårlige for liknende kostbare og tidkrevende ekspedisjoner.
Å skape sensasjon syntes i økende grad å være nødvendig for å skaffe til veie penger til polekspedisjoner av ethvert slag, mens vitenskapelig forskning kunne gi dem et preg av respektabilitet i forhold til å være rene eventyr og konkurranse mellom nasjoner.
Først, i siste halvdel av 1920-årene, gikk Sverdrup med Nansen i et internasjonalt prosjekt der man hadde til hensikt å bruke et gigantisk Zeppelin-luftskip til systematisk utforskning av polområdene.
Nautilus ekspedisjonen 1931. Ubåten "Nautilus" ligger ute i isen. Aktivitet og arbeid.
