Av Rune Blix Hagen, Institutt for historie, Universitetet i Tromsø
Den 19 år gamle Christian IV (1577-1648) hadde formelt overtatt styret av Danmark/Norge i 1596. Hans første store utenrikspolitiske sakskompleks ble herredømmet over kystterritoriet i nord. Den unge monarken måtte forholde seg til en aggressiv og ekspansiv nordområdepolitikk fra både den svenske kongen og den russiske tsaren. De europeiske landenes livlige og økende trafikk, med handel, fiske, polarekspedisjoner og etter hvert hvalfangst i nord, representerte alvorlige utfordringer for en statsleder som så på havområdet mellom Norge og Grønland som sitt territorialfarvann.
De mange utfordringene i Barentshavet fikk kongen til å investere betydelige ressurser i marinen. Tallet på kampdyktige krigsskip ble økt gjennom et målbevisst restaurerings- og nybyggingsprogram. Det var flåten som først og fremst holdt sammen det vidstrakte dansknorske imperiet, og den ble stadig viktigere utover i perioden etter hvert som de ytre delene av fyrstestaten kom under press fra konkurrerende stater.
|