Banner forside, Norsk Polarhistorie

Polarpolitikk

Forutsetninger for Antarktistraktaten

Her drøftes det hvilke forutsetninger som lå til grunn for inngåelsen av traktaten, samt mer spesielt, hva som i denne sammenheng var norsk politikk. Av Odd Gunnar Skagestad

Les mer

Svalbard blir norsk (1871-1920/1925)

Fra "ingenmannsland" til del av Norge. Av Roald Berg.

Les mer

Delelinja i Barentshavet - et uavklart grensespørsmål mellom Russland og Norge

Norge har forhandlet med Russland, og tidligere med Sovjetunionen, om grensa i Barentshavet siden tidlig på 1970-tallet. Av Ingrid Kvalvik.

Les mer

Adolf Hoel – polarforskeren i politikkens tjeneste

Adolf Hoel var geolog og den ledende Svalbardforskeren i perioden fra 1907 til 1945. Han arbeidet for å gjøre Svalbard til en del av Norge og var aktivist under Grønlandssaka først på 1930-tallet. Av Einar-Arne Drivenes.

Les mer

Britisk «spion» på Svalbard

Da Helge Ingstad (bildet) var konstituert som sysselmann på Svalbard sommeren 1947, fikk han et uventet problem å hanskes med. Problemet het Ian Hamilton Black, kommandørkaptein og britisk militærattaché i Oslo. Ingstad var livredd for at den brysomme briten skulle få stelt i stand spetakkel i forholdet mellom nordmenn og russere på Svalbard. Av Tore Sørensen.

Les mer

1905 – Nansens tredje ekspedisjon?

Det har vore ei vanleg oppfatning at dei norske polferdene mot slutten av 1800-talet også bidrog til den norske unionsoppløysinga i 1905. Men kor sterk var eigentleg koblinga mellom Nansen, venstrenasjonalismen og 1905? Av Narve Fulsås.

Les mer

Fra verdenskrig til kald krig - Svalbard, Sovjetunionen og Norge 1939-1953

Den såkalte ”Svalbard-saken” var det klareste eksemplet på det som kom til å bli en gjennomgående linje i Sovjetunionens politikk overfor Norge under den kalde krigen: Ønsket om å ordne norsk-sovjetiske spørsmål på bilateral basis, altså uten å trekke inn de øvrige stormaktene, FN eller andre internasjonale aktører. På norsk side var man opptatt av å unngå alt som smakte av bilateralisering. Av Sven G. Holtsmark.

Les mer

Norge og Russland 1991–2008

I et historisk perspektiv er det naturlig å tolke utviklingen i det norsk-russiske forholdet fra begynnelsen av 1990-tallet, da Russland ”lå med brukket rygg” til situasjonen i 2008, da Putins oljesterke Russland igjen lignet en stormakt, som en gradvis tilbakevending til normaltilstanden. Det norsk-russiske forholdet, slik det utviklet seg i en tid med krisetilstander i Russland, må betraktes som en historisk parentes. Av Lars Rowe.

Les mer

Norge og Sovjetunionen 1917-1991

Den 16. desember 1991 anerkjente Norge som første land Den russiske føderasjon som uavhengig stat – et klart uttrykk for Norges vilje til å videreutvikle det som begge parter karakteriserte som et godt og vennskapelig naboforhold. På norsk side var det ikke glemt at Russland, ved Tsarens beslutning av 29. oktober 1905 (16. oktober etter daværende russisk tidsregning), som den første av stormaktene anerkjente det uavhengige Norge. Av Sven G. Holtsmark.

Les mer

I kamp mot sjørøvere

Piratvirksomhet oppfattes som noe eksotisk fra en svunnen tid og har et forlokkende romantisk skjær over seg. Sjørøverfiguren pirrer nysgjerrigheten med både frykt og beundring. Man sier gjerne at sjørøveriets historiske gullalder lå i perioden 1680 til 1730, særlig konsentrert til det Karibiske hav. Men herjingene til piratene fant også sted langs kysten av Nord-Norge. Av Rune Blix Hagen.

Les mer

Kongens reise til det ytterste nord i 1599

Den 19 år gamle Christian IV (1577-1648) hadde formelt overtatt styret av Danmark/Norge i 1596. Hans første store utenrikspolitiske sakskompleks ble herredømmet over kystterritoriet i nord. Den unge monarken måtte forholde seg til en aggressiv og ekspansiv nordområdepolitikk fra den svenske kongen og den russiske tsaren. Av Rune Blix Hagen.

Les mer

Annekteringen av Dronning Maud Land

Etter å ha nølt i seks år handlet regjeringen besluttsomt og Dronning Maud Land ble trukket under norsk statshøyhet ved kgl. resolusjon bare få dager før den tyske «Schwabenland»-ekspedisjonens ankomst til Antarktis. Av Turi Widerøe.

Les mer

Norsk ekspansjon i Antarktis: Bakgrunnen

Interessen for territorielle besittelser i Antarktis startet på slutten av 1800-tallet og var først og fremst knyttet til hvalfangst. Av Turi Widerøe.

Les mer

Sysselmannen på Svalbards vanskelige barndom

«Her møtte man ingen 'ville' eller 'innfødte', men et fullt utviklet moderne samfund. Det eneste som manglet, var lovgivning og offentlig administrasjon.» Slik skildrer Johannes Gerckens Bassøe (bildet) sitt første møte med Svalbard som nyutnevnt sysselmann høsten 1925. Sysselmannen på Svalbard har i dag vokst seg til en stor og livskraftig institusjon, men det var en omstendelig prosess å komme seg gjennom «barndommen». Av Tore Sørensen.

Les mer