Banner forside, Norsk Polarhistorie

Bruk av natur og ressurser

Gruvedriften på Spitsbergen 1905-1930

Selv om gruvedriften i Longyearbyen fra begynnelsen av var profesjonelt ledet, var virksomheten langt fra problemfri. Av Bjørg Evjen

Les mer

Hvem var hvor? - En reise på Spitsbergen vinteren 1917–18

Vinteren 1917–18. Første verdenskrig går mot slutten. På Spitsbergen ligger den tradisjonsrike norske overvintringsfangsten nede. Men nordmenn er i ferd med å klore seg fast på øygruppen på annet vis. Hvem er på Spitsbergen denne vinteren? Hvor er de? Hva gjør de? Dette skal vi få svar på ved å foreta en reise – og forhåpentligvis lete opp dem alle. Av Tore Sørensen.

Les mer

Ishavsskipper Johan Hagerup og hans første overvintringstur til Spitsbergen

Midt på 1890-tallet ble gullalderen i norsk overvintringsfangst på Svalbard innledet, for å så vare i et halvt hundre år. Martin Hoff Ekroll fra Skrova i Lofoten var en av de som slo an tonen. Han lå i Storfjorden vinteren 1894–95 med ti mann, og gjorde brukbar fangst. I Tromsø satt ishavsskipper Johan Hagerup og fulgte utviklingen nøye. Dette ville han være med på! Av Tore Sørensen.

Les mer

Isbjørnungen Sebben

Mens isbjørnfangsten pågikk på Svalbard (til 1973), var det ikke uvanlig å ta levende isbjørnunger for salg til dyrehager ute i Europa. Ungene var et lett bytte etter at mødrene var skutt. De ble godt betalt, og dette ga et kjærkomment pluss i fangstmannsinntekten. Fine var de, disse småbjørnene, men i kløkt og væremåte like forskjellige som oss mennesker. Like etter andre verdenskrig hadde vi en helt spesiell kar av sorten i sving på Svalbard – og i Tromsø. Han var en artig skrue som foretok seg mye rart. Jeg har lyst til å fortelle historien om Sebben. Av Tore Sørensen.

Les mer

De russiske villhundene på Svalbard

På 1940-tallet oppsto det en situasjon som på ny ble en belastning for svalbardreinen. Det var verken vi mennesker eller nedisete beiter som var trusselen, men derimot russiske villhunder. De jaget rundt på øygruppen som de reneste rovmordere, og hadde funnet reinen som et høvelig offer. Av Tore Sørensen.

Les mer

Lett og rett mat

I polarstrøk må ei ha med så mykje proviant at ein har det ein treng, også i krisesituasjonar. Vidare må maten innehalde alle dei nødvendige næringsstoffa, vere lagringsdyktig og samtidig vere så lett som mulig. Av Åsa Elstad.

Les mer

Skjørbuken: Nordpolens barske kolde engel

Ein av dei aller største farene ved langvarige opphald i arktiske strøk, var lenge skjørbuk. Vinteren 1872-73 døydde 17 mann under ei ufrivillig overvintring på Svalbard. Berre dagbøkene som var igjen, fortalde historia deira, dei hadde døydd ein for ein. Av Åsa Elstad.

Les mer

Kvive Andersens «nær-døden-opplevelser» i nord

Kvive Andersen er et kjent navn i polarlitteraturen. En flink og stødig kar skal han ha vært, godt likt av alle. I de arktiske farvann fant han tidlig sin arbeidsplass. Her fikk han også en livslang karriere. Men flere ganger kunne det ha gått galt, som for eksempel den gangen han la seg ned og spilte kobbe for å lokke en isbjørn på skuddhold. Av Tore Sørensen.

Les mer