Banner forside, Norsk Polarhistorie

Persongalleri

Sivert Tobiesen (Personbilde)
Foto: Norsk Polarinstitutt
Dikt om Svalbardtragedien
Et dikt på 33 vers minner om tragediene 1872-73 på Svalbard og Novja Zemlja. Her er gjengitt to vers som omhandler Tobiesen og sønnen:

Et andet drama samme vinter
øst for Novaja Zemlja kom
En fangstmand derfra og man ventet
En som ei mere vendte om
En mand som før har overvintret
i nordpolegnens is og kav
men her hans seillas blev forhindret
paa golde Korsø staar hans grav.

Og sønnen ved sin faders side
begravet ble på denne ø
Det var Tobiesen som vi vide
var ret en sjømand, kjæk og stø.
Hvad disse maatte døie, lide
kun tvende kan berette om
der sto i døden ved hans sids,
men disse to tilbake kom.

Sivert Tobiesen

23.06.1821 - 29.04.1873

Ishavsskipper fra Tromsø. Med skipper Elling Carlsen i 1859 da Kong Karls Land ble observert, overvintret i 1865-66 på Bjørnøya, hvorfra de første meteorologiske observasjoner fra arktiske strøk ble brakt hjem. Tobiesen var den første som oppdaget farbart hav mellom Svalbard og Novaja Semlja.

Sivert Kristian Tobiesen ble født i Tromsø 23.juni 1821. Han var stor av vekst og kraftig.

Som 11 åring reiste Sivert som kokk med skonnerten "Elida", og 13 år gammel var han kokk på skonnerten "Aleksander" som førte en overvintringsekspedisjon på syv mann fra Tromsø til Bjørnøya i 1834. Ekspedisjonen mislyktes og alle døde på Bjørnøya.

Sivert dro så til Hamburg og senere til Amerika, og tilbrakte dei neste 5 åra blant annet med arbeid ombord amerikanske hvalfangere.

I 1859 fór Sivert med skipper Elling Carlsen ombord "Jan Mayn" som passager til Jan Mayen, Bjørnøya og Spitsbergen for å gjøre seg kjent med kobbe- og hvalrossfangst. Carlsen oppdaget Kong Karls Land på denne turen. Sivert ble selveier i 1861 med kjøp av "Æoleus"som han utrustet for Ishavsfangst. Han tok navigasjonseksamen og drev fangst til 1864 da han forliste.

I 1865 utrustet han en egen ekspedisjon på syv mann til Bjørnøya, og overvintret der. Fangstutbyttet var lite; kun en hvalross, noen isbjørner og rever. På ekspedisjonen ble det medbragt et hus som ble satt opp på den nordligste pynten av øya, og de første meteorologiske observasjoner ble gjort  fra Bjørnøya. Instrumentene var skaffet til veie av et par kjøpmenn i Tromsø. Tre ganger om dagen tok Sivert observasjoner av barometer, termometer, vind og vær. Professor Mohn redigerte Tobiesens meteorologiske journal på fransk og sendte den til Parisobservatoriet hvor den har vært til stor nytte ved konstruksjon av de daglige meteorologiske kart.

I 1871 påviste Sivert Tobiesen at det var seilbart mellom Spitsbergen og Novaja Zemlja helt opp til 79° nordlig bredde. Dette ble publisert i Petermanns Geografische Mittheilungen.

Den skjebnevangre overvintringen
I 1872 ble jakteren "Freya" liggende fast i isen på Novaja Zemlja, og syv av mannskapet forlot fartøyet for å forsøke å nå andre fartøyer eller samojeder. De tilbragte vinteren hos noen samojeder og neste sommer kom de velberget til Archangelsk og siden Norge. Tobiesen, sønnen Jakob Johan, kokken og bestmannen ble igjen. De ville ikke risikere en båttur så sent på året, og innrettet seg ombord med et seiltak over dekket.

Isen presset på og jakteren hadde tilsutt en helning på 22 grader. I mai var jakten lekk og 15.mai måtte de tre som var igjen forlate den. Mens det var lys hadde de muligheten til å skyte rev og bjørn, så de hadde ferskt kjøtt, brensel hadde de av rekved, og vann fra ferskvannsis, tran hadde de til belysning. 

Sivert og sønnen gjorde regelmessige observasjoner av barometer, termometer, vind og vær. Gjennomsnittet lå rundt - 25 grader, 14. januar hadde de - 40 grader! 

17. februar begynte ulykkene, Sivert fikk rosen i den ene foten og måtte gå til køys, 29.april døde han av skjørbuk. Sønnen Jakob ble også syk og døde 5. juli. 

De to som var igjen forsøte å signalisere til forbiseilende fartøyer, men dette var forgjeves, og 25. juli da vannet var isfritt la de ut med en fangstbåt. 17.august ble de tatt opp av en russisk laksefisker.

Utmerkelser
1866 - Sølvmedalje fra Kungliga Vetenskaps-Akademien i Stockholm

Oppkallelser
Tobiesens Hus (74° 30' N 19° 00' E) Bjørnøya
Tobiesenelva (74° 30' N 19° 00' E) Bjørnøya
Tobiesenholmen (74° 23' N 19° 12' E) Sørøstkysten av Bjørnøya
Tobiesenøya (78° 50' N 21° 30' E) Den nordligste av Rønnbeckøyane i Hinlopenstredet.

Litteratur:
Tromsø og omegns Sjøfartshistorie, Tromsø Skipperforenings Festskrift (1929)
Nordlys, 27.02.1954 (Tromsø-gutten Sivert Tobiesen)
Ny illustreret Tidende nr 9, 27.02.1881
Vorren, Tore o.; To menn i isen : fra ishavsskippernes historie (1993)
Isachsen, Gunnar; Fra Ishavet : ishavsfarer Sivert Tobiesen : folk, fangst og færder(1920?)
Stedsnavn på Svalbard (Norsk Polarinstitutt)