Alpinist, polarfarer, maler. Ledet sammen med Carl Weyprecht den østerriksk-ungarske polarekspedisjonen 1872-1874 som oppdaget Franz Josefs Land.
av Johan Schimanski og Ulrike Spring
Fødsel og tidlig liv
Julius Payer (senere Julius von Payer) ble født 2.9.1841 i Schönau ved Teplitz (i dag Teplice i den tsjekkiske republikken), den gang i det østerrikske keiserriket. I tiårsalderen ble han sendt til en kadettskole i nærheten av Krakau i Polen og begynte sin utdannelse som soldat. I 1859 ble han utstasjonert i Italia, der han deltok i flere slag.
Alpinist
Payer brukte sin fritid som soldat på å bestige og kartlegge fjellene i syd-østre alpene. Hans lidenskap for fjellet resulterte i over 30 førstebestigninger, samt etter hvert mange kart, tegninger og en lang rekke artikler publisert i østerrikske aviser og i August Petermanns Geographische Mittheilungen, den gang en av de viktigste geografiske tidsskriftene overhodet. Han opparbeidet inngående kunnskaper i geologi og glasiologi, og i 1868 ble han ansatt ved Militærgeografisk institutt i Wien.
Polarfarer
Allerede som ung hadde Payer drømt om å reise til polarhavet, inspirert av lesning om Sir John Franklins reiser til Nordvestpassasjen. Kontakten med Petermann ledet til at disse drømmene kunne virkeliggjøres. 1869-1870 fikk Payer delta i den andre tyske polarekspedisjonen under Carl Koldewey. Payer kartla land og ledet sledeturer. Flere stedsnavn på Øst-Grønland vitner etter hans oppdagelser, blant annet Franz Josefs Fjord, etter keiseren i Østerrike-Ungarn.
Den østerriksk-ungarske ekspedisjonen 1872-1874
Payers erfaringer på Øst-Grønland, samt Petermanns kampanjer for å få flere land til å sende ut ekspedisjoner til Arktis, satte kimene for en egen østerriksk-ungarsk polarekspedisjon. Med hjelp av den rike og geskjeftige backeren Grev Hans Wilczek ble en forekspedisjon utsendt. Payer og marineoffiseren Carl Weyprecht hyret kutteren Isbjørn i Tromsø, under Kaptein Johan Kjeldsen. Ekspedisjonen undersøkte isforholdene mellom Spitsbergen og Novaja Semlja, ut fra Petermanns teorier om Golfstrømmens videre gang i nordøstlig retning og en mulig åpen vei til Nordpolen. Både Payer og Weyprecht måtte lære seg norsk for å kunne kommunisere med besetningen. På tilbakeveien foretok Payer seg en avstikker over Finnmarksvidda, fra Tanafjorden til Tromsø.
Den egentlige ekspedisjonen kom i gang året etterpå, og hadde som formål å undersøke ishavet nordøst for Novaja Semlja og mulighetene for seilas gjennom Nordøstpassasjen. Payer var leder på land og Weyprecht til havs. Mannskapet på det spesielt utrustede skipet Tegetthoff besto av i alt 24 menn, inkludert nordmannen Elling Carlsen. Ekspedisjonen tilbrakte to år i Arktis: skipet ble sperret inn i isen og ført i nordlig retning fra Novaja Semlja. 30.8.1873 ble land siktet, døpt av Payer til ”Franz Josefs Land”. Payer kartla deler av landet under tre sledeekspedisjoner; på disse la han bak seg i alt 840 km under svært vanskelige forhold og nådde 82° Nord. I mai forlot man skipet og 3.9.1874 ankom polfarerne Vardø.
Kunstmaler
Rett etter tilbakekomsten forlot Payer hæren og viet seg arbeidet med å skrive en ekspedisjonsberetning, utgitt 1875-1876. Den 800-sider lange boken ble bestselger, og kom også ut på norsk. Boken er dessuten rikelig utstyrt med illustrasjoner basert på egenhendige skisser fra ekspedisjonen.
Payer slo seg nå inn i enda en ny karriere, som akademisk maler, og tok utdannelser i Frankfurt og München. Han viet seg til produksjonen av nøye forberedte monumentale og romantiske oljemalerier med arktiske motiver, både fra ekspedisjonen 1872-1874 og fra Franklin-ekspedisjonen. Han var en av de første arktismalerne som faktisk hadde vært i Arktis. 1884-1890 hadde han atelier i Paris, og drev senere kunstskole for kvinner i Wien. Han hadde også innkomster fra de i alt 1228 foredragene han holdte om Arktis.
Tanken på å returnere til polare strøk forlot han aldri: blant annet planla han 1895 en kunstnerisk ekspedisjon til Øst-Grønland. Etter Nansens retur fra Arktis gjennom Franz Josefs Land samme året ble Payers kart over Franz Josefs Land satt i spørsmål, men Nansen tok Payer i forsvar; de møttes da Nansen ble mottatt i Wien i 1898. Payer døde i 29.8.1916 i Veldes (i Bled i Slovenia).
Utnevnelser
Leopoldsordenen.
Nordstierneordenen.
Gullmedaljene til de geografiske selskapene i London og i Paris.
Slått til ridder 1876.
Flere andre kongelige ordner.
Æresborger i mange byer.
Æresmedlem i mange foreninger.
Æresdoktor ved universitetet i Praha.
Flere kunstpriser.
Æresgrav på Zentralfriedhof i Wien.
Oppkallelser
Payerøya i Frans Josefs Land.
Kapp Payer på Svalbard.
Payerhytten på fjellet Ortler i Sydtirol.
Payerlandet og Payer Tinde i Øst-Grønland.
Payer Harbour i Nunavut.
Payergruppen i Dronning Mauds Land.
Gatene Payergasse og Julius-Payer-Gasse, samt Vega-Payer-Weyprecht-kasernen i Wien.
Litterære verk
Den østerrigsk-ungarske Nordpol-Expedition i Aarene 1872-1874: tilligemed en skitse af den anden tydske Nordpol-Expedition 1869-70 og af Polar-Expeditionen i 1871.Overs. F. O. Guldberg. Kristiania 1877.
Litteratur
Chrobák, Ondřej. Záliv smrti / Starvation Cove. V Praze: Národní galerie, 2005.
Hamann, Günther. “Payer, Julius von”. I Österreichisches Biographisches Lexikon.Wien 1815-1950. Bd. 7, ss. 374-375.
Müller, Martin. Julius von Payer: Ein Bahnbrecher der Alpen- und Polarforschung und Maler der Polarwelt. Stuttgart 1956.
Payer, Julius. “An Artistic Expedition to the North Pole”, Geographical Journal 5.2 (1895), ss. 106-12.
Payer, Julius von. “Payer’s Map of Franz Josef Land”, Geographical Journal 7.1 (1896), s. 105.
Ransmayr, Christoph. Isens og mørkets redsler: Roman. Overs. Sverre Dahl. Oslo 1991.
Wurzbach, C. v. “Peyer, meistens Payer, Julius”, Biographisches Lexikon des Kaisertums Österreich. Bind 21. Wien 1870. ss. 155-57.