Banner forside, Norsk Polarhistorie

Persongalleri

Odd Dahl (Personbilde)

Odd Dahl

1898 - 1994

Polfarer, flypionèr, fysiker, atomforsker, og romforsker

Odd Dahl ble født i Drammen 3.november 1898. Etter middelskolen gikk han bl.a. i lære ved Elektrisk Bureau, hvor han lærte mekanikk og å tegne. Så ble han opptatt ved Hærens flyveskole i 1921, hvor han fikk internasjonalt flysertifikat og gikk ut som den beste i sitt kull. I 1922 ble han ansatt av Roald Amundsen som flyger, mekaniker, telegrafist og filmfotograf om bord på fartøyet Maud.


Maudekspedisjonen
I 1918 satte Amundsen kurs for Nordpolen med fartøyet Maud som var spesialbygget for formålet. Ekspedisjonen ble utrustet med apparater for oseanografisk, meteorologisk og jordmagnetisk forskning, og var den største og best utrustede geofysiske polarekspedisjon som til da var utsendt. Maud kom ikke nordover inn i polarisen, men frøs fast i fjordis og fikk to overvintringer.

Etter nødvendige reparasjoner i 1922 fortsatte ekspedisjonen i enda tre år. Roald Amundsen ønsket å ha med et lite Curtiss-fly om bord, og i den forbindelse ble Odd Dahl med som flyger. Det ble med bare tre prøveflygninger - flyet havarerte i isen, men uten at liv gikk tapt. Odd Dahl jobbet hele tida tett med geofysiker Harald Ulrik Sverdrup, og fortok målinger i tillegg til å vedlikeholde og konstruere måleinstrumenter for vitenskapelige formål (se tegning).


Odd Dahls evner som tegner, konstruktør og hans praktiske sans og nevenyttighet var viktig for ekspedisjonens vitenskapelige resultater. Maudekspedisjonen nådde ikke sitt geografiske mål, men de geofysiske data som ble samlet og bearbeidet, først og fremst av Sverdrup, har gitt Maudekspedisjonen ry som en av de viktigste forskningsferder i Arktis. Odd Dahl har senere sagt at ”Maud var mitt universitet og H.U. Sverdrup min professor”.

Vitenskapelig arbeid
I 1927 ble Odd Dahl på anbefaling av Sverdrup ansatt som assisterende fysiker ved Carnegie Institute of Washington i USA, og i 1929 som fysiker ved samme institutt. Syv år senere vendte Odd Dahl tilbake til hjemlandet, og ble Laboratorie-ingeniør hos Chr. Michelsens Institutt (CMI) i Bergen. I 1943 ble han medlem av instituttet, og hadde en forskerstilling der han selv bestemte sine arbeidsoppgaver. Fra 1947 til 1952 konstruerte han og bygget den første eksperimentelle atomreaktor i Norge, sammen med Gunnar Randers og forskerne ved Institutt for Atomenergi (IFA), samt med ingeniører ved CMI. I 1952 ble rådet for europeisk kjerneforskning, CERN, opprettet. Dahl ble spurt om å lede arbeidet med planlegging og konstruksjon av deres store protonsynkrotron i Genève i Sveits. Han jobbet med dette til planene ble godkjent i 1955, og engasjerte seg så i mer praktiske utfordringer, som bygging av en ny atomreaktor på Halden i Norge. Fra 1957-58 var han konstituert direktør ved Noratom A/S, og fra 1961-1966 var han formann i Komiteen for Romforskning under NTNF, og har æren for at Norge tidlig satset på romforskningsvirksomhet.

Utnevnelser
1926 – St.Olavs orden for deltakelse på Maud-ekspedisjonen
1951 – Æresdoktor ved Universitetet i Bergen
1952 – Kommandør av St. Olavs Orden
1952 – Kommandør av den Nederlandske Oranje-Nassau orden
1952 – Medlem av Vitenskapsakademiet

Priser
1931 – Prisbelønnet av American Association for the Advancement of Science
1951 – Prisbelønnet av den Norske Ingeniøforening

Odd Dahl har utgitt
Med Muldyr og kano gjennom tropisk Syd-Amerika.
Med bil og husbåt gjennom Asia
I tillegg offentliggjorde han en rekke teknisk-naturvitenskapelige avhandlinger

Anbefalt litteratur
Tre aar i isen med Maud (H.U. Sverdrup)
Festskrift til Odd Dahl i anledning hans fylte 70 år (Fra venner og kolleger, Bergen, 1968)
Odd Dahl og Maud-ferden (Aftenposten 1979)
Odd Dahl. Trollmann og rundbrenner (Jan H. Landro, 1981)
Lysår (Gunnar Randers, 1975)
Polarboken 1993-94 (Minneord av Tore Gjelsvik)