Vi jobber på spreng for å oppdatere oss med nytt innhold og design, og vi skal også sørge for at nettsiden er universelt utformet. Ny side lanseres medio 2023. Tilgjengelighetserklæring

Banner forside, Norsk Polarhistorie

Persongalleri

New_bentsen_2.jpg
Foto: Fridtjof Nansen; Fram over Polhavet
Nedenfor gjengis et brev Chargé d’Affaires Sigurd Ekeland i Den norske ambassade i Moskva skrev til det Kgl. Utenriksdepartement 20. september 1960:

Følgende melding, offentliggjort i «Trud» for 17. ds. – for øvrig inntatt i en rekke andre sovjetiske aviser – gjengis i oversettelse:

Under forskningsarbeider på Viltsjek-øya i Frans Josef-øygruppen fant sovjetiske hydrografer under ledelse av P. Ja. Mikhalenko, graven til den norske matros Bernt Berntsen. Han deltok i den amerikanseke Wellmann-ekspedisjonen i 1898-99. Tidligere hadde Berntsen vært med i den berømte «Fram» under Nansen. Berntsen døde i 1899 og ble begravet på Viltsjék-øya i sterk kulde- en grunn grav overdekket med stener. Da den nå ble funnet var den ødelagt.

Deltakerne i Glavsevmorput’s hydrografiske ekspedisjon gravla den tapre norske matros på ny. De la de jordiske levninger til polarforskeren i graven og reiste en obelisk over denne med matrosens navn, hans dødsdag og navnet på hans fedreland – Norge- innskrevet. Året for reisningen av minnesmerket er også angitt: 1960.

Bernt Bentsen

1860 - 1899

Deltaker på Nansens Framferd 189396 og Wellmans nordpolekspedisjon 1898, hvor han døde.

Bernt Bentsen tok styrmannseksamen i 1890, og tilbragte resten av livet som sjømann og ishavsseiler. Han deltok på den første Fram-ferden 1893—96 under ledelse av Fridtjof Nansen. I følge Nansen ble dette bestemt ganske raskt; følgende sitat er fra Fram over Polhavet: «Han blev forhyret i Tromsø, da vi drog afsted; det gik nokså fort: kl. ½ 9 kom han om bord for at tale med mig, og kl. 10 reiste «Fram»».

Bernt Bentsen på Nansens Framferd. Foto: Fridtjof Nansen; Fram over Polhavet

Bentsen døde under overvintring på Frans Josef land. Bentsen og Paul Bjørvig overvintret i en sten- og torvhule på Kapp Heller som en del av Walter Wellmans ekspedisjon. De var en del av en gruppe på seks personer som under ledelse av Evelyn B. Baldwin la ut på en ekspedisjon nordover fra hovedstasjonen de hadde etablert på Kapp Tegetthoff. Det ble bestemt at fire av de seks skulle returnere til hovedbasen, Bjørvig og Bentsen skulle overvintre i den primitive hytten. Stenhula var satt opp ved et depot resten av ekspedisjonsmedlemmene skulle benytte på neste sommers framstøt nordover, de to nordmennene skulle således være vaktmenn for dette depotet. Det var imidlertid meget begrenset hva de hadde fått tillatelse av Baldwin til å bruke i løpet av vinteren. De levde mest på isbjørnkjøtt og kaffe. Bentsen ble syk i begynnelsen av november, og Bjørvig pleide han frem til han døde 2. januar. Tidligere på høsten hadde de to blitt enige om at hvis en av dem døde i løpet av vinteren skulle den andre ikke begrave den døde ute. Dette fordi det på vinterstid ville være umulig å gjøre dette på en sikker måte slik at ikke isbjørner eller hunder fikk tak i liket. Bjørvig tilbrakte derfor resten av vinteren med sin døde kamerat i soveposen. I slutten av februar kom Wellman og de andre til Kapp Heller. De laget da en grav av steiner og holdt begravelse for Bentsen.

I 1960 kom russiske forskere over Bentsens grav under en ekspedisjon til Wilczek Land, øya der Kapp Heller ligger. Graven var da ødelagt, så de gravla han på nytt. Russerne reiste også et minnesmerke ved graven.