Anders Qvarnström

1864 - ?

Fangstmann og overvintrer fra Sverige

Vinteren 1919–20 gjorde Quarnström og en kamerat rekordfangst av rev på Svalbard. Over to hundre dyr fanget de to denne sesongen. Quarnström overlevde en sprengningsulykke, og kom helskinnet fra to ulykker på sjøen som hver kostet en fangstkamerat livet. Siste gangen fløt han selv i land på en hyttedør de hadde med i robåten som forliste. Under en overvintring frøs han fast til hytteveggen og fikk frostskader og betennelse i ansiktet. Da trasket han seks mil for å komme til folk. Han hadde ti liv, mente enkelte; «friherre» Anders Qvarnström fra Orsa i Sør-Sverige – en liten, vindtørr skikkelse full av energi og med et uoppslitelig humør. Friherre-begrepet hadde han innført selv: Den som ikke var gift kunne kalle seg det, mente han.

Anders Quarnström ble født i 1864. Etter en omstreifende tilværelse kom han til Tromsø i 1911. Der så han en annonse om at en fangstmann kunne få jobb ved det amerikanske gruveanlegget i Longyear City for å jakte rein og sel som matauk for folkene der. Det var stor rift om jobben, men Qvarnström brukte talegavene sine godt, og ikke lenge etter var han på plass som dagarbeider ved anlegget.

Hvordan karrieren hans på Svalbard forløp videre, har vi ikke nøyaktige opplysninger om. Men storfangsten av rev skjedde da han og ofotværingen Mikal Olsen var ansatt som vaktmenn ved Pyramiden, der svenskene hadde et kullfelt. I tillegg til å bedrive fangst skulle de to drive inn en påbegynt ort i fjellet, og det var under arbeid med dette at sprengningsulykken skjedde våren 1920. Lunta var for kort, og de to ble blåst ut i dagen. Qvarnström kommenterte uhellet slik: «Hör ni, tror ni jag låter ta bort mig så lätt? Nej, jag tror inte jag kommer at dö i förste taget.» Det fikk han jo rett i.

Neste vinter lå Qvarnström på fangst i Agardhbukta. Da holdt han til under en gammel båt. Hytta han skulle overvintre i var nemlig borte! Senere år var han blant annet vaktmann ved den nedlagte Sveagruva. Det nevnte robåtforliset skjedde på Van Mijenfjorden sommeren 1929. Og fastfrysingen til hytteveggen da han fangstet fra Camp Bell vinteren 1932–33.