Banner forside, Norsk Polarhistorie

1957-58:
Det tredje internasjonale polarår, det internasjonale geofysiske år (IGY), ledet til en omskriving av mange geofysiske «lover»og til internasjonale avtaler om forskning i og forvaltning av Antarktis. I alt var 25 norske stasjoner eller prosjekter involvert. Et verdensomspennende samarbeidsprogram hvor 66 nasjoner deltok. Markerte et tidskille i Antarktisk, da nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer med permanente baser, moderne utstyr og transportmidler ble dominerende.

En lenge omdiskutert teori om jordplatedrift ble bekreftet. De første satelittene ble skutt opp, deriblant sovjetiske Sputnik. Amerikanerene sprengte tre hydrogenbomber.

Geofysiske ekspedisjoner på tvers av iskappen i Antarktis ledet til de første estimatene av den totale ismassen. IGY resulterte også i internasjonale avtaler om forskning i og forvaltning av Antarktis. Til tross for den kalde krigen klarte man å ha et godt internasjonalt samarbeid som også inkluderte Sovjetunionen.

I alt var 25 norske stasjoner eller prosjekter involvert; tre på Svalbard, en på Jan Mayen, en i Antarktis, en flytende stasjon i Norskehavet, og resten på det norske fastlandet. Norsk Polarinstitutt rusta ut "Norway Station"-ekspedisjonen (1956-60), under ledelse av Sigurd Helle. "Norway Station"-ekspedisjonen gjorde mange vitenskapelige funn, men for norsk polarpolitikk hadde den en større betydning, fordi den bidro til å sikre Norges stilling som polarnasjon i Antarktis.

Kilde:
Barr, Susan; Tidslinje i Norsk Polarhistorie.
www.polaryear.no
www.polarhistorie.no