Vi jobber på spreng for å oppdatere oss med nytt innhold og design, og vi skal også sørge for at nettsiden er universelt utformet. Ny side lanseres medio 2023. Tilgjengelighetserklæring

Banner forside, Norsk Polarhistorie

Isbjørnungen Sebben

Klesvask med forviklinger


En annen Sebben-episode var ikke like lystig, i hvert fall ikke for Odd. Det var en dag uti juni. Bjørvik og Knut satt og hygget seg med en kopp kaffe. Odd hadde vært tidlig oppe og hatt storvask på klærne sine. Det hadde vært et hardt og omstendelig arbeid med henting og tining av tilstrekkelige mengder is, oppvarming av vannet, vasking av de groskitne klærne og til slutt skylling. Nå var jobben gjort, og vasken hang og blafret i brisen ute på klessnora. Odd var stolt av verket sitt og skrøt til kameratene. De kunne imidlertid styre sin begeistring, de gruet seg til de skulle i gang med sine egne klær.

En som ikke kunne styre sin begeistring, var Sebben. Han fattet stor interesse for de blafrende plaggene. Dette så morsomt ut, dette måtte han undersøke nærmere. Så ble fristelsen for stor. Han nappet først ned ett plagg. Så ett til. Til slutt lå alt unntatt en skjorte på bakken, godt tråkket på og tilskitnet.

Da Odd ble klar over vandalismen, for han ut døra bevæpnet med en stor kost. Sebben ante faren som truet. Han slapp taket i skjorta han var i ferd med å røske ned og sprang bak hytta. Odd la etter ham. Det ble en klappjakt rundt hytta. Et par ganger var det nære på at synderen fikk seg et rapp med kosten, men han skvatt unna og skrudde opp tempoet. Bjørvik og Knut bivånet dramaet som utspant seg. De prøvde å legge inn et godt ord for Sebben, men til ingen nytte. Nå registrerte de at Odd kom alene rundt hyttehjørnet. Én gang. To ganger. Hvor var Sebben? Odd trodde at den hersens bjørnungen bare hadde økt forspranget, så han fortsatte jakten. De to andre ble derimot klar over at Sebben hadde klatret opp på hyttetaket og søkt tilflukt der. De så snuten hans stikke så vidt frem over mønet. Flirfulle gjorde de Odd oppmerksom på dette da han utkjørt og resignert kom gående mot dem etter en siste runde. Han støttet seg på kosten og så vekselvis på den firbente og de tobente. Så måtte han bare gi seg over. «At slikt går an!» stønnet han. Med et smil – tross alt.