Isbjørnungen Sebben

Tre levende isbjørnunger, Sebben, Maks og Tott, hadde karene med seg til Tromsø. De to andre var blitt slått i hjel av en hannbjørn på uanmeldt nattbesøk. Hunden som skulle holde bjørnevakt, hadde stukket av fra jobben og lurt seg inn i hytta. Bjørnungene ble etter hvert solgt via mellommenn til dyrehager i Europa. Men enn så lenge holdt Bjørvik og Sebben sammen i Tromsø.

En dag var de to innom polet. Sebben var blitt en stor plugg nå. Bjørvik ble stående og prate med kjentfolk, tiden gikk, og Sebben ble mer og mer utålmodig. Han likte ikke å vente. Plutselig gjorde han et kjempehopp og landet oppå disken. Ekspeditørene fikk seg en støkk, men episoden vakte snart stor munterhet både blant dem og de andre som var til stede.

Sebben på polet i Tromsø. Foto utlånt av Paal Pettersen, Hennes

Eventyrer og forfatter Helge Ingstad var i Tromsø på denne tiden. Da han ble kjent med at Bjørvik hadde med seg en tam isbjørn fra Svalbard, avtalte han å gjøre noen filmopptak av bjørnen i byen. Det het jo at i Tromsø gikk det isbjørn i gatene, så dette kunne bli fine greier. De filmet i Grønnegata og Storgata, i strålende sommervær, og etter det ville Ingstad at de skulle avslutte oppe ved Prestvannet.

Det litt underlige følget – to menn og en isbjørn – begynte å traske oppover øya. Men sola stekte, og det ble for varmt for Sebben. Han satte seg ned og nektet å gå en meter til. Mennene fant på råd, de lånte telefon i nærmeste hus og ringte etter drosje. Den kom, og sjåføren fikk tydelig nerver da han skjønte at han skulle ha med en isbjørn som passasjer. Ingstad og Bjørvik tok Sebben sammen med seg i baksetet. Dette var nytt for ham, dette likte han. Han satte seg godt til rette og la de svære forlabbene på seteryggen foran, en på hver side av hodet til sjåføren.

Det ble en vinglete kjøretur med en livredd fører bak rattet. Men til Prestvannet kom de. Her prøvde Ingstad og Bjørvik å få til en avtale med sjåføren om at han skulle vente mens de filmet, for deretter å kjøre dem ned til byen igjen. Nei, dette lot seg umulig gjøre; han hadde ny tur ganske snart – og kom på at han hadde ny tur litt senere også. Han satte opp god fart da han dro. Og pustet sikkert lettet ut.

Uansett, Sebben boltret seg i Prestvannet, og Ingstad fikk fine opptak.