Banner forside, Norsk Polarhistorie

Fangstmann Georg Nilsens liv og skjebne

Tragedier

Man anså etter dette Georg Nilsen som forulykket. En hjelpe-ekspedisjon fra Tromsø med M/K «Foca» fant heller ikke de to andre mennene. Først i juni 1923 ble likene deres funnet i Kobbefjorden helt nord på Danskøya av marinefartøyet «Farm». Av dagbøker mennene hadde ført, fremgikk det at de hadde rodd seg fast i sørpeis i Kongsfjorden allerede første dagen. De var havnet i en lumsk felle, og kunne ikke gjøre noe for å komme seg løs. I rykk og napp ble de så ført med sørpeflaket nordover, inntil de tjuefem døgn senere drev i land i Kobbefjorden. Uheldigvis hadde de ikke satt opp noen form for markering da M/K «Foca» passerte stedet på sin leting. De var ennå i live da, men lå i en snøhule, og det var umulig å oppdage dem. De hadde gjennomlevd et nesten fire måneder langt helvete da de til slutt måtte gi tapt i juni 1922.

Men tragedien var ikke slutt med dette. Da bestyrer Stoll på Kvadehuken ble fortalt om funnet av Møkleby og Simonsen, og fikk dagbøkene til gjennomsyn, tok han seg så nær av ulykken at han tok sitt eget liv med gift. Verkslegen i Ny-Ålesund prøvde alt for å redde ham – men forgjeves – 30. juni 1923 døde Otto Stoll. Man må i sannhet si at Georg Nilsens overvintringstur til Krossfjorden hadde kostet dyrt.

Teoriene omkring den forsvunne fangstmannen var mange. Han kunne ha gått gjennom fjordisen og druknet. Han kunne ha forsvunnet i en av Blomstrandbreens utallige sprekker. Og så videre. At han skulle ha blitt tatt av isbjørn, ble ikke holdt for særlig sannsynlig.