Banner forside, Norsk Polarhistorie

Den andre Framekspedisjonen

Av Vidar Bjørnsen  

Den andre Framekspedisjonen 1898–1902 ble ledet av Otto Sverdrup (1854-1930), mannen som i samtiden ble kalt ”The King of Arctic Navigators”. Sverdrup hadde vært kaptein under den første Framekspedisjonen 1893–1896, ledet av Fridtjof Nansen (1861-1930). Etter Frams sensasjonelle hjemkomst fra Arktis i 1896, foreslo Nansen å bruke skuta til en ny vitenskapelig ekspedisjon. Nå var det geografiske siktemålet de uutforskede områdene nord på Grønland, og Sverdrup ble utpekt som ekspedisjonens naturlige leder. Hvis anledningen bød seg, skulle Nordpolen erobres med hundesleder.

Den andre Framekspedisjonen var nesten fullfinansiert av bryggeribrødrene Amund og Ellef Ringnes og Axel Heiberg. Utgiftene beløp seg til bortimot 220 000 kroner, der Stortinget bidrog med beskjedne 20 000 til reparasjoner og ombygging av Fram. Som i den første Framekspedisjonen ble båtbygger Colin Archer sentral i planleggingen, da han fikk ansvaret for ombyggingen av skuta.
Av ekspedisjonens besetning på 16 var det fire vitenskapsmenn. Per Schei var med som geolog, mens Gunnar Isachsen var kartograf. Dansken Edvard Bay stod for den zoologiske ekspertisen, og svensken Herman G. Simmons var botaniker. ”Altmuligmannen” Sverre Hassel var også med - i 1911 var en av de fem som først kom til Sørpolen.
  
På vei mot Grønland ble kryssingen av Atlanterhavet preget av sjøsyke - Fram var ikke konstruert for lange turer i åpent hav. Etter å ha tatt om bord hunder i Diskobukta på Grønland la Fram ut i Baffinbukta med kurs for Smith Sound og Kane Basin. Vanskelige isforhold denne sommeren hindret skuta i å komme gjennom, og ekspedisjonen måtte ta første overvintring i Smith Sound. Ekspedisjonen tok da fatt på utforskningen av den ukjente polarøya Ellesmere Land. Med en størrelse på ca. 200 000 km², nesten 2/3 av Norges areal, var det en stor oppgave de påtok seg.