I 75 år har Norsk Polarinstitutt foretatt systematisk kartlegging og vitenskapelige undersøkelser av polarområdene på vegne av den norske stat. I dag har instituttet vel 120 fast ansatte og ansatte på åremål og i prosjekter, med forskningsavdelingen som den største avdelingen. Instituttets mandat er å være nasjonens sentralinstitutt for kunnskap om polarområdene og slik bidra til at norske polarområder blir forvaltet i samsvar med internasjonalt arbeid for en bærekraftig utvikling.
Polarinstituttet forvalter miljøforskriften for Antarktis og Bouvetøyaforskriften, i tillegg til å representere Norge i mange internasjonale fora. Instituttet driver topografisk og geologisk kartlegging av de norske polare områdene og gir logistikk- og ekspedisjonsstøtte til norske og utenlandske forskere. Alle de statlige norske antarktisekspedisjoner har vært ledet av Norsk Polarinstitutt.
Keiserpingvin
I våre dager organiserer instituttet fortsatt slike ekspedisjoner som en del av et nordisk samarbeid, med hovedfokus på å innhente kunnskap for å bedre vår forståelse av naturlige og menneskeskapte globale klimaendringer. Forskningsprosjektene spenner fra biologi, glasiologi, paleoklimatologi og fysisk oseanografi til miljøovervåking.
Instituttet driver den norske forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land. Det aller meste av Norsk Polarinstitutts virksomhet foregår likevel i Arktis, hvor instituttet siden 1968 har hatt ansvar for den norske forskningsstasjonen i Ny-Ålesund på Svalbard. Dagens stasjonsbygg – Sverdrupstasjonen – ble åpnet av miljøvernminister Guro Fjellanger i 1999 og tilbyr moderne lokaler til norske og utenlandske forskere. Zeppelinstasjonen for atmosfærisk overvåking og forskning ble gjenåpnet i 2000 av kronprins Haakon Magnus etter ombygging og utvidelse.
Forskningsaktivitetene på Svalbard retter seg i hovedsak mot økologi i drivisen og på land, miljøgifters innvirkning på dyr, langtransportert forurensing, polar klimaforskning og geologisk kartlegging. Instituttets isbjørnforskning har de siste årene fått spesiell oppmerksomhet i nasjonal og internasjonal media fordi den norsk-russiske bestanden er utsatt for store negative virkninger av miljøgifter og vil være spesielt sårbar for klimaendringer.
Norsk Polarinstitutt har det meste av sin historie hatt hovedkontor i Oslo, men etter en stor og langvarig debatt vedtok Stortinget i 1993 å flytte instituttet til Tromsø. Etter vedtaket ble glasiologen og Antarktis-forskeren, dr. Olav Orheim, ansatt som direktør. Fra 1997 ble hovedkontoret flyttet til Tromsø, selv om fortsatt halvparten av medarbeiderne befant seg i Oslo. Høsten 1998 flyttet instituttet inn i det nye Polarmiljøsenteret som ble offisielt innviet 1. desember samme år av Kong Harald V. Samtidig ble Polarinstituttets geografiske arbeidsfelt utvidet til å inkludere Barentsregionen. Det er et aktivt og miljørettet institutt for forskning, kartlegging og forvaltningsrådgivning som jubilerte i 2003.