Vi jobber på spreng for å oppdatere oss med nytt innhold og design, og vi skal også sørge for at nettsiden er universelt utformet. Ny side lanseres medio 2023. Tilgjengelighetserklæring

Banner forside, Norsk Polarhistorie

Ishavsskipper Johan Hagerup og hans første overvintringstur til Spitsbergen

Vår, sommer og hjemreise

Den hardeste vinteren var over. De fem på Akseløya hadde holdt seg friske og hatt en god overvintring. Tonen dem imellom hadde vært lett; spøken og latteren var aldri langt unna. Spesielt i mørketiden satt humoren løst. Slik unngikk mennene tungsinn og konflikter, og slik ble de en sammensveiset gjeng som trivdes i hverandres selskap. Når været var for ille, holdt de seg innendørs. Da hadde de stor glede av å lese såkalte vittighetsblader. Særlig sto et som het Vikingen høyt i kurs.

Våren var tid for kobbefangst. Den største av båtene var overbygd, så den ble brukt under fartingen etter kobbe. Mennene kalte den for «Kjæftausa». Også de to mindre farkostene hadde navn: «Emil» og «Han Karolius». Alt var oppkallinger fra Vikingen. Et muntert påfunn, som inkluderte båtene i det gode fellesskap.

I begynnelsen av juni fikk karene besøk. Det var skipper Ingvald Svendsen som ankret opp utenfor Akseløya og kom i land med brev, aviser og nyheter fra Tromsø. En ren høytidsstund ble dette for mennene. Snart elleve måneder hadde de vært isolert fra omverdenen, så bare det å se nye ansikter og høre nye stemmer, var kjærkomment. Men uten tvil var det brevene og nyhetene hjemmefra som gledet mest.

En måned senere kom en tysk hvalfanger innom Bellsund som snarest. Den skulle videre til Bjørnøya, og derfra til Norge nesten umiddelbart. Ingvald Svendsen, som lå i Bellsund med jakten «Elina», hev seg rundt og fikk sendt med et brev til M.W. Holmboe & Søn i Tromsø der han fortalte nytt om Hagerup-ekspedisjonen. Hagerup selv var på dunfangst på Forlandsøyane ti mil lenger nord sammen med en av Svendsens folk da dette skjedde. Og mennene hans på Akseløya var neppe klar over at hvalfangeren var der, mente Svendsen, så brevet ordnet han med som en hyggelig vennetjeneste. En hyggelig vennetjeneste utførte også Hagerup-folkene noen dager senere, da tre av dem trasket den lange veien til Adventfjorden med post som Svendsen hadde hatt med til vesterålingene der.

Det ble tid for hjemreise. De fem på Akseløya hadde utrettet det de skulle. Fangsten var tatt vare på og alt ellers gjort klappet og klart. En del utstyr lot mennene bli værende igjen på øya. Så fulgte de med Ingvald Svendsens jakt «Jasai» over til Norge, og ved middagstider den 12. august gikk de i land i Tromsø. Det var på dagen tretten måneder etter at de reiste fra byen.

Våre venner vesterålingene kom tilbake til Norge med D/S «Lofoten». Martin Pedersen, han med verkfingeren, hadde imidlertid reist på forhånd med turistskipet «Augusta Victoria». Han var blitt verre igjen, og måtte bare komme seg hjem før dette gikk helt galt.