Banner forside, Norsk Polarhistorie
Johan Hagerup

Johan Hagerup (eg. Johan Widding Larsen) ble født på Langnes på Tromsøya 14. mai 1846. Alt som ungdom begynte han å fare på Ishavet. Han var med som styrmann da skipper Edvard Holm Johannessen fra Balsfjord som den første gjennomførte en omseiling av Novaja Zemlja med skonnerten «Nordland» i 1870. Senere ble han selv ishavsskipper.

Han ble gift med Eline Marie Moe fra Tønsvik i Tromsøysund, og de to fikk ni barn sammen. Blant disse var sønnene Johan jr. og Harald, som begge satte spor etter seg i de arktiske farvann, og datteren Gitta (Jønsson), som ble en kjent politiker og kvinnesaksforkjemper.

Fire sesonger var Hagerup på overvintringsfangst på Spitsbergen; i 1898–99, 1900–01, 1902–03 og 1906–07. Alle årene lå han på Akseløya i Bellsund. Under overvintringene gjorde han nyttige observasjoner for Det meteorlogiske institut i Kristiania. I 1911 var han islos for De norske statsunderstøttede Spitsbergenekspeditioner. Den gamle ishavskjempen døde i Tromsø 21. januar 1924.

Ishavsskipper Johan Hagerup og hans første overvintringstur til Spitsbergen

Brev til «Gammelkonsulen»

Midt på 1890-tallet ble gullalderen i norsk overvintringsfangst på Svalbard innledet, for å så vare i et halvt hundre år. Martin Hoff Ekroll fra Skrova i Lofoten var en av de som slo an tonen. Han lå i Storfjorden vinteren 1894–95 med ti mann, og gjorde brukbar fangst. I Tromsø satt ishavsskipper Johan Hagerup og fulgte utviklingen nøye. Dette ville han være med på!

Av Tore Sørensen

Hagerup. Foto: Norsk Polarinstitutt

Den 4. januar 1898 tok Johan Hagerup pennen fatt og begynte på et brev til konsul og bysbarn Conrad Holmboe, kjent langt utenfor Tromsøs grenser som «Gammelkonsulen». Holmboe måtte tilskrives i hovedstaden, der han oppholdt seg denne vinteren. I brevet fortalte Hagerup at han hadde tenkt seg på overvintringsfangst til Spitsbergen, og gjerne ville høre Holmboes mening om dette. Han redegjorde grundig for den påtenkte fangstturen, og analyserte i brede ordelag mulighetene for et vellykket utbytte. Hensikten med brevet var selvsagt å oppnå finansiell støtte til prosjektet.

Den godeste Hagerup hadde sikkert grublet opp og i mente på hvordan han skulle ordlegge seg for å få «Gammelkonsulen» med på notene. Men han fikk til et fint brev, og vi skal se mer i detalj på hvordan han la opp argumentasjonen overfor Holmboe. Språket hans var levende og festlig, og for at dette skal komme til syne her, vil deler av brevet bli sitert direkte.

Hagerup ville reise opp til Spitsbergen i juli måned, fortrinnsvis med et skip fra Vesteraalenes Dampskibsselskab. På Akseløya i Bellsund aktet han å føre opp et hus av medbrakte materialer, samt torv og stein fra stedet. Han regnet med å trenge proviant og og utstyr for fem mann i 13–14 måneder. Kostnadene ville alt i alt beløpe seg til et sted mellom 2 000 og 2 500 kroner, mente han, alt avhengig av hvor høy frakt «det vesteraalske» skulle ha.

Planen var først og fremst å drive revefangst, men også å jakte på isbjørn, rein, kobbe og fugl. Etter hva Hagerup hadde brakt i erfaring, skulle Martin Hoff Ekroll ha oppnådd gode priser på reveskinnene etter overvintringen i 1894–95. Han skrev om Ekroll: «Han var ikke udrustet eller bestemt paa saadan Fangst, men da han la ud Gift efter Bjørnen var Ræven og spiste sig død paa Giften. Han fik fat i 30 Ræv; men en hel Del føg Snøen over, og naar den tinede bort om Vaaren var Holmen fuld af død Ræv som havde lagt under Sneen.»

Han henviser også til Andreas Holms overvintring i Isfjorden året etter, der Holm og én mann til omkom, mens to andre så vidt kom fra det med livet i behold: «Andreas Holm som døde derborte forleden Aar, fangede 7 Ræv, og den Mand som levede fik 600 Kr. af Turisterne derborte. Holm eller hans Mandskab laa jo og ventede paa Døden og om Ræven havde kommet til dem har de ikke kundet fanget flere end som blev gjort.»