Reisen mot nord
Første båt
Den første båten som kom opp om våren var en stor begivenhet, isolasjonen var brutt og kontakten med omverdenen opprettet. "Første båt" var et begrep alle hadde et forhold til.
Når første båt kom, stilte man opp: "En underlig stemning gjorde seg gjeldende denne siste natten ombord, og ingen hadde tanke for søvn... Alle ville være på dekk ved det første møtet med land og folk. Og søvn var det visst heller ikke snakk om på land. Isen var sannerlig svart av folk som grytidlig var møtt fram for å hilse sesongens første båt hjertelig velkommen. Livsnerven med moderlandet var knyttet sammen, og ivrige hender hjalp snart til med å få passasjerer, post og last velberget ned på isen."
Første båt la som regel til ved iskanten ute på fjorden, man hadde ikke tid til å vente til fjorden var åpen helt inn til kaia. Noen år kunne iskanten være ganske langt unna, som her i 1917: "Det var at gaa hele 7 (norske) mil over isen og stadig vade i vand helt over anklene."
Forholdene ombord ble forbedret etterhvert. Kullbåtene fortsatte imidlertid som kombinerte laste- og passasjerbåter, og i år med mye is la første båt stadig til ute ved iskanten. Fortsatt var Svalbard isolert gjennom vinteren. Norske flyselskap begynte å fly til Svalbard i 1950-åra, men det var begrenset til månedene desember til april. Ikke før i 1975 var isolasjonen gjennom vinteren definitivt brutt ved at flyplassen på Hotellnesset ble åpnet for helårstrafikk.
De geografiske forholdene, avstanden til fastlandet, klimaet og isforholdene førte til at kommunikasjonen med omverden ikke kan sammenlignes med selv de mest isolerte industrisamfunnene på fastlandet. Det begrenset tilgjengeligheten.
Kullbåtene tok ikke med vanlige passasjerer, bare personer som var ansatt eller hadde tilknytning til gruveselskapene. Ishavsskutene drev heller ikke regulær passasjertrafikk. Selv om Svalbard ikke var underlagt begrensninger med hensyn til innreise, var det i praksis ikke bare å dra til Longyearbyen, heller ikke om sommeren. Det var ingen som reiste opp for å søke arbeid, ansettelsen måtte skje på fastlandet.
Vil du vite mer?
Evjen, Bjørg (2006): Kull, karer og kvinnfolk.
"Litt om Spitsbergenforholdene", i Nordlys 30.6.1917
Nilsen, Evald: "Postmannsliv på Svalbard før i tiden", i Svalbardposten februar 1978
