Vi jobber på spreng for å oppdatere oss med nytt innhold og design, og vi skal også sørge for at nettsiden er universelt utformet. Ny side lanseres medio 2023. Tilgjengelighetserklæring

Banner forside, Norsk Polarhistorie

Willem Barentsz, Nordøstpassasjen og oppdagelsen av Spitsbergen

Mercator om Arktis og Nordpol-området

Også Barentsz mistenkte Karahavet for å være et lukket hav, akkurat slik som Østersjøen. Ismengdene som ble observert der, kunne tyde på det.

Barentsz ønske om å seile mot nord sto ikke bare i motsetning til Nay og Linschotens oppfatning, men også datidas største kartograf, Gerard Mercator. Helst burde man søke veien til Cathai opp gjennom den store russiske elva Ob, mente han. I verdenskartet fra 1569 hadde Mercator forestilt Nordpol-området som bestående av fire store polarøyer. Mellom disse rant det fire store floder, og de kom fra selve Nordpolen – et høyt svart fjell, omgitt av en stor sjø.

På Gerard Mercators kart over Europa (1595) ser vi tydelig to av de fire store pol-landene, samt en av de fire flodene.



På Mercators kart var Novaja Semlja del av et av disse pol-landene, og det ga derfor ingen mening å seile nordover. I senere versjoner av Mercator-kartet ble Novaja Semlja skilt ut som ei egen øy, men for de som fremdeles holdt fast på den klassiske forestillingen om polarøyene, ville det heller ikke nå gi mening å seile nordover. Grunnen til dette var isforholdene og ideen om vannets underjordiske kretsløp.

På dette kartet av Mercator, som ble trykt i Mercator og Hondius' "Atlas sive Cosmographiae Meditationes" (1595), er Novaja Semlja tegnet inn som ei egen øy.