Banner forside, Norsk Polarhistorie

Willem Barentsz, Nordøstpassasjen og oppdagelsen av Spitsbergen

Mercator om Arktis og Nordpol-området

Også Barentsz mistenkte Karahavet for å være et lukket hav, akkurat slik som Østersjøen. Ismengdene som ble observert der, kunne tyde på det.

Barentsz ønske om å seile mot nord sto ikke bare i motsetning til Nay og Linschotens oppfatning, men også datidas største kartograf, Gerard Mercator. Helst burde man søke veien til Cathai opp gjennom den store russiske elva Ob, mente han. I verdenskartet fra 1569 hadde Mercator forestilt Nordpol-området som bestående av fire store polarøyer. Mellom disse rant det fire store floder, og de kom fra selve Nordpolen – et høyt svart fjell, omgitt av en stor sjø.

På Gerard Mercators kart over Europa (1595) ser vi tydelig to av de fire store pol-landene, samt en av de fire flodene.



På Mercators kart var Novaja Semlja del av et av disse pol-landene, og det ga derfor ingen mening å seile nordover. I senere versjoner av Mercator-kartet ble Novaja Semlja skilt ut som ei egen øy, men for de som fremdeles holdt fast på den klassiske forestillingen om polarøyene, ville det heller ikke nå gi mening å seile nordover. Grunnen til dette var isforholdene og ideen om vannets underjordiske kretsløp.

På dette kartet av Mercator, som ble trykt i Mercator og Hondius' "Atlas sive Cosmographiae Meditationes" (1595), er Novaja Semlja tegnet inn som ei egen øy.