I kamp mot sjørøvere
Sjørøverjakt i nord
Fra 1580 hadde de dansknorske ekspedisjonene vestover til Island og nordover til Vardø og Nord-Russland hatt som sentral oppgave å holde utkikk etter sjørøver, oppbringe dem og føre dem til København. Egne kongelige straffeekspedisjoner mot sjørøverplagen ser ut til å ha blitt sendt ut årlig fra og med 1612 da vi hører om fregatter som forlater Kalmarkrigen (1611-1613) for å dra på jakt etter sjørøvere i Nordsjøen. Til tider representerte sjørøverne ei større utfordring for det dansknorske fyrsteregimet enn de onde naboene i øst, det vil si svenskene!
Den mest omfattende og mest dramatiske sjørøverjakten i nordlige havstrøk er marinekaptein Jørgen Daas sin ekspedisjon, som fant sted sommeren 1615. Etter forfølgelse rundt Færøyene via Vardø til et voldsomt slag langt øst på Kola-kysten, endte trefningen med en knusende seier til den dansknorske kystvaktekspedisjonen. Som Daa sier i sin innberetning til ”min aller nådigste herre” kong Christian IV så ble 55 sjørøvere kastet over bord, mens 24 mann ble skutt på stedet.
Sjørøverkapteinen selv Jan Mandaus og en del andre ledere ble tatt med til København og hengt der under stor begeistring fra et stort antall tilskuere. På retur til København etter sjørøvertoktet i 1615 konfiskerte for øvrig den dansknorske orlogsflåten lasten til baskere som drev ulovlig hvalfangst ved Finnmarkskysten. Baskere var kjent over hele Europa som dyktige hvalfangere og mange av dem gikk senere inn i dansknorsk tjeneste med å lære opp nordmenn i jakt på hval.
