Banner forside, Norsk Polarhistorie

Populære arbeiderkvinner

Populære arbeiderkvinner

Det var langt mellom kvinnene på Svalbard. I gruvesamfunnene dominerte mennene stort. Det hadde aldri kommet så mange norske arbeiderkvinner inn på en gang som sommeren 1929. Gruvearbeiderne i blådresser hadde håp om å bli nærmere kjent med damene. Det kom også arbeidere fra andre gruvesteder for å ta kvinnene i øyesyn.

Av Bjørg Evjen


På andre siden av Adventbukta, i Hiorthavn, ble det drevet etter kull. Arbeidere krysset bukta med et håp tent: ”Vi ønsket oss nok dit av og til, og noen ganger tok vi også turen over isen. Det var som å komme til en ren storby, 3-400 mennesker, mange hus, og butikk. Var vi heldige, kunne vi få se en kvinne også.”

Foto: Norsk Polarinstitutt

Romantikk på trappa med grammofonspiller. Foto: Norsk Polarinstitutt

Det ble beilet til kvinnene med stor iver helt til de fant seg en de ville ha. Da trakk de andre mennene seg unna, og paret fikk være i fred. Det var imidlertid strenge uformelle regler for hvordan kvinnene kunne oppføre seg. Ei hadde en kavaler for hvert av de tre skiftene. Det ble ikke akseptert av de andre arbeiderne, og saken ble rapportert til ledelsen. Hun ble sendt ned med neste båt. Ei anna nektet å ta et valg om hvem hun skulle ha til kjæreste, hun var ikke interessert. Det må ha gjort inntrykk, for mange husket spesielt ”Ho fra Trondheim”.

Kontakten med de russiske samfunnene kunne åpne for nye muligheter. Det ble imidlertid ingen faste forbindelser ut fra denne kontakten, bare sverming: ”Det var stramme russejente, men russeran passa på… De va vill de jenten å dans med oss, fin musikk va det, og du veit vi hadd jo lyst å klemme litt på damen. Men da kom det en russer, spasiba, spasiba… de visste å passe på sine kvinner.”